Maritas venner i Marrakesh

Dette er min siste kveld i Marrakesh. Minsist kveld i Marokko. Min sistekveld paa bissestudietur! Har tenkt paa dette i hele dag. Innerst inne forstaar jeg det ikke: at jeg er bisse og paa studietur. (Tenker tilbake paa den dagen Anders annonserte hvem som ble bisser.) Jeg har det fint!

I de siste dagene har jeg vaer sammen med Hassanna her i Marrakesh. Han er saharawi geografistudent paa universitetet her. Jeg valgte helt feil tidspunkt aa vaere utenfor de okkuperte omraadene egentlig. Det er skoleferie naa, saa alle studentene har dratt hjem til Vest-Sahara i en uke! Heldigvis fikk jeg fatt i den ene som var igjen.

Da vi skulle moetes ringte han meg slik at jeg skulle komme utenfor hotellet. Jeg gjorde saa og trodde han ville komme bort og si hei, men ingen kom og jeg ringte han. "Jeg ser deg, men ga til butikken der borte." Jeg gjorde som han sa og ventet i noen minutter foer jeg trodde jeg hoerte noen som sa marita. Jeg snudde litt paa meg men saa ingen som gav uttrykk for at de ville ha kontakt. Igjen ringte jeg han og fikk kontakt med han inne paa butikken. "Du har to politimenn som foelger etter deg." sa han. "Vi maa proeve aa riste de av oss. Gaa noen meter bak meg." Slik gikk vi i noen minutter foer jeg mistet han (i mengden av alle andre menn med jeans og skinnjakke). Jeg ringte og han sa "snu deg mot hoeyre, men IKKE snakk til meg." Vi fortsatte i sirkel mot buss-stasjonen og gikk gjennom de store folkemengdene for aa bli kvitt vaare venner. Da dette ikke gikk tok vi til slutt taxi til huset han bor i.

Naa kaster innehaveren av internett kafeen meg ut, saa faar fortelle resten naar jeg kommer hjem. Vi sees snart!
Stooore klemmer fra Marita