Fredag hadde jeg en aldri saa liten gaatur gjennom halve byen for aa finne kontoret til kabawil. Jeg hadde et hyggelig mote med Teodulo som forklarte meg om kaffeproduksjonen paa kabawils kooperativer. skjonte mer eller mindre hva han sa og vi fikk ogsaa tid til litt drittsnakk om president colom og de korrupte myndighetene. Men det er vel ikke saa enkelt aa holde loftene sine til folket naar du maa ta hensyn til de som betalte valgkampen din:P nuvel..
midt inne i samtalene vaare om hva slags alternativer kooperativene har til kaffeproduksjon kommer Teodulo paa at medlemmer fra alle samfunnene er samlet i Xela noen kvartaler unna for aa diskutere akkurat det. HJvordan de skal utvide og forbedre produksjonen sin. Saa han lurer paa om jeg ikke vil vaere med dit og hore paa litt. og mens vi rusler bort spor jeg om det ikke tilfeldigvis er folk fra Blanca Flor der ogsaa. Joda, selvsag er det det. Og om ikke Salvador Hernendes er der? Joda han var da det. Saa etter et aar fikk jeg mote Salvador som jeg bodde hos paa feltarbeid i fjor. det var bare fem minutter, men veldig koselig og overraskende=)
Etter fem fine dager hos vaertsfamilie, med altfor mye mat og mange hyggelige samtaler avsluttet jeg spraakskolen paa fredag med en Graduacion og Cena Internacional. Alle elever som avslutter sine studier maa synge eller danse eller si noe lurt for aa vise hva de har laert av spansk. saa jeg tok med meg min oppblaasbare jordklode og fortalte laerere og elever hva som er min motivasjon for aa ville redde jorden fra krig og klimaforrandringer og.. vel oss mennesker:
"Redd jorden! Kankje er det den eneste planeten der det finnes sjokolade!" (takk blossom!) hvorpaa en av laererne sier," ja, og kanskje den eneste der det finnes Gallo! Skaal!"
(Gallo er guatemalas viktigste og nesten eneste olprodusent:P) Saa spiste vi internasjonal kveldsmat paa skolen laget av elevene, jeg lagde brownies, typisk norsk:P
Loerdag morgen fikk jeg sitte paa med Vidar i pickupen til kabawil for aa mote Guatemalaklassen i Champerico. Vi hentet halvparten paa la escuela de la montaña der jeg studerte ifjor. var kjempe koselig aa se dem igjen. I tilleg til dem ble jeg noe overrasket over a mote Julia (britisk, morkkledt, langt haar for de som husker henne fra tur ifjor) hun var elev der andre uken vi var der ifjor, sammen men kjaeresten sin. Og naa var de plutselig blitt koordinatorer. kult.
vi kjorte mot kysten og jeg fikk sitte bakpaa pickuen =) utrolig digg med vind i haaret igjen. Norske myndigheter burde slappe av litt mer naar det gjelder trafikksikkerhet, I guatemala blir du bare stoppet av politiet hvis de 20-30 folkene paa lasteplanet skulle finne paa aa henge paa utsiden:P (kanskje) og da ber de deg bare om aa ikke gjorde det mer:P
Paa tur mot kystvarmen stoppet vi ved hovedveien for aa snakke med en gruppe mennesker som bor i smaa sprovisoriske hus paa begge sider nedover veikanten. De er flere hundre familier som har holdt til der i over 4 aar i protest. Paa begge sider av veien strekker det seg en finca, med vaepnede vakter ved innkjorslene ( som skal ha skutt etter dem flere ganger).
Samtlige jobbet paa den
ne fincaen, og for 5(?) aar siden forsvant en av lederne deres sporlost. Mest sannsynlig kidnappet og drept for aa ha provd aa organisere arbeidere. Da de krevde aa faa vite hva som skjedde med ham, satte fincaeieren dem paa gata og fikk dem svartelistet saa de ikke kunne faa jobb noen plass i naerheten. Siden har de bodd her og krevd rettferdighet. Det er en sterk historie, men ikke paa noen maate enestaaende i guatemala. Vi fikk deres kontaktinfo og de vaar. Kanskje faar en av feltarbeidsgruppene besoke dem og kanskje kan mer publisitet om saken hjelpe. de var naa ihvertfall glad for all oppmerksomhet de kunne faa.Jeg var to dager i Champerico med elevene. to veldig varme, klamme dager. Fikk endelig badet og dekorert armene mine med deilige hovne myggestikk igjen =) har mott igjen Vinicio, Edgar og Denis for de som kjenner dem. koselig. men hengt mest med sundfolkene og hatt ferie =)
Champerico er samme gamle, dog med en kjempemolo av stein som snart staar ferdig for aa hente inn mere handel til kystbyen. det jobbes dag og natt mked lyskastere og gravemaskiner.
Noe annet nytt jeg kom til aa oppdage, dog litt for seint, er at byen har et rikt innsektsliv. I tillegg til den beromte myggen fikk jeg nemlig besok av en gjeng meget sultne maur. Maten som jeg traust hhar baaret med meg i over ei uke i tilfelle hjemlengsel eller magetrobbel laa godt plassert i sekken oppa senga mens vi var ute og badet. Men disse smaa arbeidssomme karene tok seg fint opp til andreetasje, opp veggen, inn dorkarmen og i en fin rett sti med to filer, en i hver rettning, marsjerte de maalrettet opp paa sengekanten og inn i sekken min.
Hvorpaa jeg maatte kaste en hel pakke uaapnet havrekjeka =( (det krydde av dem da jeg aapnet pakken), mine gjenvaerende knekkebrod, og en halv plate melkesjokolade ( snufs!). Haaper de forspiste seg. stygge smaakryp:P
Jeg tok min hevn ved aa endelig bruke spanskgrammatikkboka mi til noe fornuftig og knuste etternolerne til maurmos!
nuvel. Jeg kom meg nu over tapet av god norsk kvalitetsmat og trostet med gjenvaerende bringebaerdrops! Reiste fra Champerico til Guatemala med buss halv 6 om morgenen sammen med Ingrid, Astrid og Ellen som skal starte feltarbeid i Coban. fikk ordnet meg hotel i zone 1 (visstnok en av de farligste zonene, men ganske koselig egentlig, selv om jeg ikke torr gaa ut etter kl 5) Her skal jeg prove aa ha noen moter med kaffefolk som jeg haaper kan hjelpe meg aa finne flere relevante steder aa besoke senere =)
abrazos de la vikinga
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar