Dette er min siste kveld i Marrakesh. Minsist kveld i Marokko. Min sistekveld paa bissestudietur! Har tenkt paa dette i hele dag. Innerst inne forstaar jeg det ikke: at jeg er bisse og paa studietur. (Tenker tilbake paa den dagen Anders annonserte hvem som ble bisser.) Jeg har det fint!
I de siste dagene har jeg vaer sammen med Hassanna her i Marrakesh. Han er saharawi geografistudent paa universitetet her. Jeg valgte helt feil tidspunkt aa vaere utenfor de okkuperte omraadene egentlig. Det er skoleferie naa, saa alle studentene har dratt hjem til Vest-Sahara i en uke! Heldigvis fikk jeg fatt i den ene som var igjen.
Da vi skulle moetes ringte han meg slik at jeg skulle komme utenfor hotellet. Jeg gjorde saa og trodde han ville komme bort og si hei, men ingen kom og jeg ringte han. "Jeg ser deg, men ga til butikken der borte." Jeg gjorde som han sa og ventet i noen minutter foer jeg trodde jeg hoerte noen som sa marita. Jeg snudde litt paa meg men saa ingen som gav uttrykk for at de ville ha kontakt. Igjen ringte jeg han og fikk kontakt med han inne paa butikken. "Du har to politimenn som foelger etter deg." sa han. "Vi maa proeve aa riste de av oss. Gaa noen meter bak meg." Slik gikk vi i noen minutter foer jeg mistet han (i mengden av alle andre menn med jeans og skinnjakke). Jeg ringte og han sa "snu deg mot hoeyre, men IKKE snakk til meg." Vi fortsatte i sirkel mot buss-stasjonen og gikk gjennom de store folkemengdene for aa bli kvitt vaare venner. Da dette ikke gikk tok vi til slutt taxi til huset han bor i.
Naa kaster innehaveren av internett kafeen meg ut, saa faar fortelle resten naar jeg kommer hjem. Vi sees snart!
Stooore klemmer fra Marita
fredag 30. januar 2009
torsdag 29. januar 2009
Har klart aa bli laast inne paa skolen...
Hmm... Da har jeg klart aa bli laast inne paa skolen... Skulle bare en tur paa do og plutselig saa var doera laast baade innenfra og utenfra med hengelaas... Hmm.. jaja, de skal komme aa slippe meg ut igjen om en time, saa da kan jeg jo like saa godt skrive litt paa bloggen.
Er naa ferdig med min fjerde dag paa spraakskole og spansken kommer seg, ihvertfall skriftlig og gramatikkmessig. Jeg har fremdeles et elendig ordforraad og har ikke sjangs til aa snakke noe saerlig, men det kommer seg vel etterhvert. Laereren min Tatiana er kjempekoselig og en veldig flink laerer. Timeplanen min bestaar for tiden av aa vaakne opp ca halv syv av skolebussen som staar utenfor vinduet mitt og tuter, halvsove litt til foer alarmen min ringer ti paa syv og jeg staar opp seintest klokken syv. KLer meg og gjoer meg litt klar foer jeg gaar ned og ordner noe frokost (alle spiser eller spiser ikke pàa forskjellig tid) som stort sett er et egg, en banan og et glass vann eller yoghurt. Slo paa stortromma i dag og blandet litt ris inn med egget! Gaar opp igjen paa rommet leser litt paa spansken og gjor meg helt klar til aa gaa. Har saa langt blitt kjoert til skolen hver dag ca ti paa aatte (moren min jobber her saa hun har vaert innom om morgenene), men regner med jeg skal begynne aa gaa snart for det tar ikke mer en kvarter/tyve min aa gaa... Aatte til ti har jeg time med Tatiana (er kun meg i klassen). Ti til halv elleve er det pause foer jeg starter med siste oekt halv elleve til tolv.
Saa langt har resten av dagen bestaat veldig mye av aa se paa film med familien (de gjoer stort sett ikke annet) og gjoere lekser men i dag hadde jeg planer om aa besoeke et museum her om Ecuador og historie. Faar se hva jeg faar tid til, for naar jeg slipper ut herfra maa jeg hjemog spise lunsj. MEn skal ihvertfall ut og vandre litt i byen. Faar lekser hver dag og i dag skal jeg skrive en historie.
Er en del andre studenter her som jeg har blitt litt kjent med, bl.a. en gjeng paa femten fra Oregon College som skal vaere her i tre maaneder eller noe. Men paa loerdag skal de reise inn i jungelen og kommer tilbake etter at jeg har reist igjen...
Jeg jobber med aa finne ut av hvor jeg skal reise etter at jeg er ferdig her. Har begynt aa tenke paa aa ta turen nordover mot Quito, men aa bruke ca to uker ved aa reise gjennom amazonas pa en eller annen maate... Har ikke helt funnet ut av det enda.
Jeg trives veldig godt hos familien min som bestaar av Narcissa og Julio med barna Juan (23) og Sofia (15). I tillegg er det Clara (kjempekoselig dame som jobber hos de) som vandrer rundt, vasker, lager mat, rer opp senga mi og vasker toeyet mitt og to hunder som jeg egentlig ikke har sett saa mye til. Til helga skal jeg vaere med familien til gaarden deres hvor det visstnok er veldig fint og de har lamaer. Jeg gleder meg! :)
Jeg vet sjelden hva som skjer, men liker det. :) I gaar hadde jeg akkurat kommet hjem fra skolen da Juan sier at vi har en invitasjon. Ok, tenker jeg og skjoenner egentlig ikke helt hva han mener foer han sier kom igjen vi maa gaa. Vi gaar over gata (i et enormt hus med lysekroner i taket), hvor det viser seg at hele slekta er og vi er invitert til lunsj med masse bestikk og krystallglass. Etterhvert dukker resten av familien min opp og vi faar servert en fire retters lunsj, hvor desserten er bursdagskake (foerst da jeg skjoenner at vi er i bursdagsselskap...) PLutselig forsvinner alle og vi skal til aa gaa igjen. Jeg har enda ikke faatt med meg helt hva som har skjedd... Paa kvelden igjen kom papa hjem og sa kom igjen (vamos)! Ok, jeg foelger etter sammen med resten av familien og proever aa forstaa hva det er han sier vi skal. Viser seg at vi skal paa familietur til butikken og handle mat... :p
Naa hadde det forsaavidt vaert greit om de snart kom tilbake for aa laase meg ut herfra, har sittet her i en time og begynner aa bli ganske sulten... Hmm.. Jaja, naa har dere ihvertfall faat en ganske grundig oppdatering paa hva jeg holder paa med for tiden. Men selv om jeg har det kjempebra og opplever masse saa merker jeg at jeg savner folk der hjemme ved at jeg droemmer masse om dere alle omtrent hver natt!
:)
Er naa ferdig med min fjerde dag paa spraakskole og spansken kommer seg, ihvertfall skriftlig og gramatikkmessig. Jeg har fremdeles et elendig ordforraad og har ikke sjangs til aa snakke noe saerlig, men det kommer seg vel etterhvert. Laereren min Tatiana er kjempekoselig og en veldig flink laerer. Timeplanen min bestaar for tiden av aa vaakne opp ca halv syv av skolebussen som staar utenfor vinduet mitt og tuter, halvsove litt til foer alarmen min ringer ti paa syv og jeg staar opp seintest klokken syv. KLer meg og gjoer meg litt klar foer jeg gaar ned og ordner noe frokost (alle spiser eller spiser ikke pàa forskjellig tid) som stort sett er et egg, en banan og et glass vann eller yoghurt. Slo paa stortromma i dag og blandet litt ris inn med egget! Gaar opp igjen paa rommet leser litt paa spansken og gjor meg helt klar til aa gaa. Har saa langt blitt kjoert til skolen hver dag ca ti paa aatte (moren min jobber her saa hun har vaert innom om morgenene), men regner med jeg skal begynne aa gaa snart for det tar ikke mer en kvarter/tyve min aa gaa... Aatte til ti har jeg time med Tatiana (er kun meg i klassen). Ti til halv elleve er det pause foer jeg starter med siste oekt halv elleve til tolv.
Saa langt har resten av dagen bestaat veldig mye av aa se paa film med familien (de gjoer stort sett ikke annet) og gjoere lekser men i dag hadde jeg planer om aa besoeke et museum her om Ecuador og historie. Faar se hva jeg faar tid til, for naar jeg slipper ut herfra maa jeg hjemog spise lunsj. MEn skal ihvertfall ut og vandre litt i byen. Faar lekser hver dag og i dag skal jeg skrive en historie.
Er en del andre studenter her som jeg har blitt litt kjent med, bl.a. en gjeng paa femten fra Oregon College som skal vaere her i tre maaneder eller noe. Men paa loerdag skal de reise inn i jungelen og kommer tilbake etter at jeg har reist igjen...
Jeg jobber med aa finne ut av hvor jeg skal reise etter at jeg er ferdig her. Har begynt aa tenke paa aa ta turen nordover mot Quito, men aa bruke ca to uker ved aa reise gjennom amazonas pa en eller annen maate... Har ikke helt funnet ut av det enda.
Jeg trives veldig godt hos familien min som bestaar av Narcissa og Julio med barna Juan (23) og Sofia (15). I tillegg er det Clara (kjempekoselig dame som jobber hos de) som vandrer rundt, vasker, lager mat, rer opp senga mi og vasker toeyet mitt og to hunder som jeg egentlig ikke har sett saa mye til. Til helga skal jeg vaere med familien til gaarden deres hvor det visstnok er veldig fint og de har lamaer. Jeg gleder meg! :)
Jeg vet sjelden hva som skjer, men liker det. :) I gaar hadde jeg akkurat kommet hjem fra skolen da Juan sier at vi har en invitasjon. Ok, tenker jeg og skjoenner egentlig ikke helt hva han mener foer han sier kom igjen vi maa gaa. Vi gaar over gata (i et enormt hus med lysekroner i taket), hvor det viser seg at hele slekta er og vi er invitert til lunsj med masse bestikk og krystallglass. Etterhvert dukker resten av familien min opp og vi faar servert en fire retters lunsj, hvor desserten er bursdagskake (foerst da jeg skjoenner at vi er i bursdagsselskap...) PLutselig forsvinner alle og vi skal til aa gaa igjen. Jeg har enda ikke faatt med meg helt hva som har skjedd... Paa kvelden igjen kom papa hjem og sa kom igjen (vamos)! Ok, jeg foelger etter sammen med resten av familien og proever aa forstaa hva det er han sier vi skal. Viser seg at vi skal paa familietur til butikken og handle mat... :p
Naa hadde det forsaavidt vaert greit om de snart kom tilbake for aa laase meg ut herfra, har sittet her i en time og begynner aa bli ganske sulten... Hmm.. Jaja, naa har dere ihvertfall faat en ganske grundig oppdatering paa hva jeg holder paa med for tiden. Men selv om jeg har det kjempebra og opplever masse saa merker jeg at jeg savner folk der hjemme ved at jeg droemmer masse om dere alle omtrent hver natt!
:)
tirsdag 27. januar 2009
Garcia Moreno fengsel i Ecuador
Hei jeg er naa i Cuenca og har starta med spanskundervisning. Har det veldig bra og bor hos en koselig familie, men det skal jeg kome tilbake til seinere...
Loerdag 24.jan tok jeg og tre andre jeg moette paa hostellet mitt turen innom et av Ecuadors vaerste fengsler. Vi hadde hoert fra noen andre paa hostellet at det var mulig aa besoeke en brite som sitter der, arrestert for narkotika. Dette hoeres da interresant ut tenkte vi og tok turen bort. Taxien bort tok mye lenger tid enn den egentlig skulle fordi mange av veiene i naerheten av fengselet var blokkert og det krydde av fullasta politi. Viste seg aa vaere paagrunn av en demonstrasjon som var i naerheten saa kom fram etter hvert... Vel framme proevde vi aa finne ut av hvor vi skulle gaa og fikk tilslutt stilt oss i riktig koe. Vaktene sjekka oss og veskene grundig foer vi fikk stempel og kunne gaa videre. Det er ikke lov til aa ha belte, klokke, solbriller, kamera, mobil +++ . Han som sjekka veska mi var ogsaa veldig skeptisk til tamponger, men ble lettere rosa da vi begynte aa proeve aa forklare hva det var. :p Etter foerste sjekken gikk vi videre til neste post hvor vi viste pass og fikk klistermerke foer vi gikk til post tre og leverte fra oss passene og proevde aa forklare hvem vi skulle besoeke. Etter aa ha gjentatt Ramon, Raymon noen ganger skjoente de tilslutt hvem vi mente og vi gikk videre til siste post hvor vi ble kroppsvisitert enda en gang og veska ble sjekka. Saa aapna de doera og slapp oss inn...
Dette er ikke aa sammenligne med norske fengsler. Med en gang vi var innenfor maatte vi selv finne ut av hvor vi skulle ved aa spoerre noen andre fanger om de kunne ta oss med til Ramon.
Akkurat naa har jeg ikke tid til aa skrive mer, men fortsettelse foelger...
Loerdag 24.jan tok jeg og tre andre jeg moette paa hostellet mitt turen innom et av Ecuadors vaerste fengsler. Vi hadde hoert fra noen andre paa hostellet at det var mulig aa besoeke en brite som sitter der, arrestert for narkotika. Dette hoeres da interresant ut tenkte vi og tok turen bort. Taxien bort tok mye lenger tid enn den egentlig skulle fordi mange av veiene i naerheten av fengselet var blokkert og det krydde av fullasta politi. Viste seg aa vaere paagrunn av en demonstrasjon som var i naerheten saa kom fram etter hvert... Vel framme proevde vi aa finne ut av hvor vi skulle gaa og fikk tilslutt stilt oss i riktig koe. Vaktene sjekka oss og veskene grundig foer vi fikk stempel og kunne gaa videre. Det er ikke lov til aa ha belte, klokke, solbriller, kamera, mobil +++ . Han som sjekka veska mi var ogsaa veldig skeptisk til tamponger, men ble lettere rosa da vi begynte aa proeve aa forklare hva det var. :p Etter foerste sjekken gikk vi videre til neste post hvor vi viste pass og fikk klistermerke foer vi gikk til post tre og leverte fra oss passene og proevde aa forklare hvem vi skulle besoeke. Etter aa ha gjentatt Ramon, Raymon noen ganger skjoente de tilslutt hvem vi mente og vi gikk videre til siste post hvor vi ble kroppsvisitert enda en gang og veska ble sjekka. Saa aapna de doera og slapp oss inn...
Dette er ikke aa sammenligne med norske fengsler. Med en gang vi var innenfor maatte vi selv finne ut av hvor vi skulle ved aa spoerre noen andre fanger om de kunne ta oss med til Ramon.
Akkurat naa har jeg ikke tid til aa skrive mer, men fortsettelse foelger...
mandag 26. januar 2009
kaffe..
ogsaa var det prosjektet da.. etter spraakskole og mote med uland reiste jeg som sagt til hovedstaden og fant meg et hotel i zone 1 (der er det farlig -visstnok). Var i byen i 3 dager og hadde forste mote med Harald Johannessen Hals som er intet mindre en fetteren til Anders Hals. Men familielikheten slutter ved navn og utseende for denne mannen har tidligere vaert direktor i Anacafe, hatt privat helikopter og familien hans eide 5 storgaarder -fincaer, flere av dem med kaffe. han lovte aa ta meg med for aa besoke en finca neste uke, etter aa ha sett utallige kooperativer og smaa kaffeprodusenter kunne jeg tenke meg aa se hvordan de store fungerer. Men naa har jeg akkurat faat en mail der det staar at han maa avlyse saa jeg faar prove aa lete etter min egen fincero..
Paa tisdag hadde je mote med Fedecocagua, som mottar kaffe fra ca 20 000 bonder i guatemala. de har 55 kooperativer som er "deres" men kjoper i tilleg fra andre kooperativer, f.eks blanca flor der i var ifjor.
De tok hjertelig imot meg og jeg ble sendt rundt for aa snakke med forskjellige folk. var der i 4 timer og hadde fikk snakke med han som er direktor for handel. Han hadde en norsk avisartikkel paa veggen og snakket varmt om friele, joh johansom og coop norge. Jeg fikk ogsaa vaere med til "laberatoriet" dere, der all kaffe som kommer inn blir testet for den tas imot. man ser, lukter og smaker paa kaffen og det hele hores ut som en konkurranse i aa slurpe hoyest. All kaffe registreres og lagres slik at den kan spores hvis noe skulle vise seg aa vaere galt, eller hvis f.eks friele kunne tenke seg aa kjope samme type kaffe igjen.
I tillegg til omvisning og forklaring fikk jeg ogsaa tilbud om aa bli med til beneficioen deres ved Palin som ligger utenfor Escuintla, og det sa jeg selvfolgelig ja til,. Paa torsdag reiste derfor jeg med Miguel Angel og en venn av ham forst til et kooperativ utenfor antigua - Acatenango, der de har en stor velfungerende beneficio men moderne maskiner. Beneficioen er der kaffen tas imot etter hosting og gaar gjennom en prosess for aa fjerne fruktkjottet fra baerene. Her vaskes ogsaa bonnene, og torkes, forst i sollys, deretter i en maskin.
Deretter reiste vi til palin hvor Fedecocagua har sin egen benefico der bonnene gjores klare til eksport, saakalt gullkaffe. I Palin tas all kaffei Fedecocagua systemet imot og behandles før den sende til havner ved kysten for eksport. Beneficioen har tre store lager, der sekkene lagres, med klar indeling etter type kaffe, det være seg organisk, fairtrade, utz-certifisert, m.m. Her ligger de til det kommer inn en bestilling på en type kaffe med en bestemt kvalitet, da hentes riktig antall sekker ut og kaffen sendes gjennom en maskin for å lage gullkaffe, deretter sorteres de dårligste bønnene ut, både manuelt og med maskin og man tilpasser kaffen til bestillingen. Kaffen eksporteres som råkaffe, og brennes og blandes først på fabrikk i f.eks. Norge.
Paa tisdag hadde je mote med Fedecocagua, som mottar kaffe fra ca 20 000 bonder i guatemala. de har 55 kooperativer som er "deres" men kjoper i tilleg fra andre kooperativer, f.eks blanca flor der i var ifjor.
De tok hjertelig imot meg og jeg ble sendt rundt for aa snakke med forskjellige folk. var der i 4 timer og hadde fikk snakke med han som er direktor for handel. Han hadde en norsk avisartikkel paa veggen og snakket varmt om friele, joh johansom og coop norge. Jeg fikk ogsaa vaere med til "laberatoriet" dere, der all kaffe som kommer inn blir testet for den tas imot. man ser, lukter og smaker paa kaffen og det hele hores ut som en konkurranse i aa slurpe hoyest. All kaffe registreres og lagres slik at den kan spores hvis noe skulle vise seg aa vaere galt, eller hvis f.eks friele kunne tenke seg aa kjope samme type kaffe igjen.
I tillegg til omvisning og forklaring fikk jeg ogsaa tilbud om aa bli med til beneficioen deres ved Palin som ligger utenfor Escuintla, og det sa jeg selvfolgelig ja til,. Paa torsdag reiste derfor jeg med Miguel Angel og en venn av ham forst til et kooperativ utenfor antigua - Acatenango, der de har en stor velfungerende beneficio men moderne maskiner. Beneficioen er der kaffen tas imot etter hosting og gaar gjennom en prosess for aa fjerne fruktkjottet fra baerene. Her vaskes ogsaa bonnene, og torkes, forst i sollys, deretter i en maskin.
Deretter reiste vi til palin hvor Fedecocagua har sin egen benefico der bonnene gjores klare til eksport, saakalt gullkaffe. I Palin tas all kaffei Fedecocagua systemet imot og behandles før den sende til havner ved kysten for eksport. Beneficioen har tre store lager, der sekkene lagres, med klar indeling etter type kaffe, det være seg organisk, fairtrade, utz-certifisert, m.m. Her ligger de til det kommer inn en bestilling på en type kaffe med en bestemt kvalitet, da hentes riktig antall sekker ut og kaffen sendes gjennom en maskin for å lage gullkaffe, deretter sorteres de dårligste bønnene ut, både manuelt og med maskin og man tilpasser kaffen til bestillingen. Kaffen eksporteres som råkaffe, og brennes og blandes først på fabrikk i f.eks. Norge.
søndag 25. januar 2009
Småtterier
Jeg har mindre enn en uke igjen av studieturen min. Vil gjoere alt paa en gang, men litt vanskelig aa faa ting til aa skje. Jeg er naa i Laayoune og skal reise i kveld til Marrakech for aa moete noen der. Bussturen tar 15timer! Foer jul lurte jeg paa om jeg skulle ta buss fra oslo til trondheim naar jeg var kommet tilbake til norge, men jeg er glad jeg valgte aa ta fly. Skal holde meg langt unna busser i laaang tid kjenner jeg.
Jeg moette to nordmenn i Dakhla som hadde kjoert bil fra Hemsedal (og som hilser til Marit paa FN-linja. Hei, Marit!). De skulle som nevt til Banjul sammen med resten av TheBanjul Project og de kallte seg "Brothers in Mission". www.brothersinmission.com
Naa gleder jeg meg til aa komme til Marrakech for aa moete litt folk som vil snakke med slike som meg uten aa fri i samme setning. Folk jeg har moett har vaert svaert hyggelige og tatt meg kjempegodt imot, men merker at noen er kun nyskjerrige paa meg siden jeg er hvit jente alene paa tur og vil helst ikke snakke om politikk men om jeg er klar til aa gifte meg.
Forresten! I Dakhla fant jeg "Kill Buljo" paa dvd.. Norsk film blandt alle de arabiske. Det var ikke noe stort, men det var bare litt hyggelig aa lese noen setninger paa norsk..
Maa vel innroemme at jeg har litt hjemlengsel, men at jeg laerer mye om meg selv paa tur. Det er vel et menneskelig innstingt aa soeke til det trygge, "normale" og vante.. Jeg har bare godt av aa vaere her, men tror jeg foretrekker aa reise sammen med noen neste gang.
Vi sees snart!
Jeg moette to nordmenn i Dakhla som hadde kjoert bil fra Hemsedal (og som hilser til Marit paa FN-linja. Hei, Marit!). De skulle som nevt til Banjul sammen med resten av TheBanjul Project og de kallte seg "Brothers in Mission". www.brothersinmission.com
Naa gleder jeg meg til aa komme til Marrakech for aa moete litt folk som vil snakke med slike som meg uten aa fri i samme setning. Folk jeg har moett har vaert svaert hyggelige og tatt meg kjempegodt imot, men merker at noen er kun nyskjerrige paa meg siden jeg er hvit jente alene paa tur og vil helst ikke snakke om politikk men om jeg er klar til aa gifte meg.
Forresten! I Dakhla fant jeg "Kill Buljo" paa dvd.. Norsk film blandt alle de arabiske. Det var ikke noe stort, men det var bare litt hyggelig aa lese noen setninger paa norsk..
Maa vel innroemme at jeg har litt hjemlengsel, men at jeg laerer mye om meg selv paa tur. Det er vel et menneskelig innstingt aa soeke til det trygge, "normale" og vante.. Jeg har bare godt av aa vaere her, men tror jeg foretrekker aa reise sammen med noen neste gang.
Vi sees snart!
torsdag 22. januar 2009
Ecuador! :)
Ja da har endelig jeg ogsaa kommet meg av gaarde paa tur. :)
Etter en lang reise pa ca et doegn landet jeg endelig i Quito. Hadde faatt beskjed om at jeg ville bli plukket opp av noen fra spraakskolen og kjoert til hostellet mitt, noe jeg ogsaa blei etterhvert. Byen her virker utrolig stress aa kjoere i, omtrent alle veier er enveiskjoerte saa jeg har ihvertfall null idé om hvordan folk klarer aa finne fram. Vel framme paa hotellet visste det seg aa vaere gjort en feil slik at jeg i foelge de ksulle ha vaert der ifra tirsdag og sjekke ut i morra, men men alt ordnet seg og jeg fikk en seng. Var rimelig sliten etter turen (lite soevn, jetlag, lite mat og ekstremt stor hoeydeforskjell (Quito er den nest hoeyeste hovedstaden i verden)) men rakk saa vidt aa legge fra meg bagasjen foer en annen reisende jeg skulle dele rom med (bor paa seksmannsrom) kom inn. Hun (har akkurat naa glemt navnet) kom til Quito i gaar (har reist i noen maaneder). Vi og to andre dro ut for aa se litt paa byen og klatret opp i kirketaarn som hadde utsikt over hele byen. Var utrolig befriende og litt skummel aa sitte paa toppen med beina dinglende utenfor kanten. Men merker veldig at jeg driver med hoeydetrening her, maatte ta det rolig i trappene paa vei oppover for ikke aa bli altfor svimmel og kvalm... Men for en utsikt! :)
Har naa vaert her i ca fem timer og tenker meg tilbake til hostellet for aa ta en etterlengtet dusj og kanskje en liten hvil foer vi skal ut og spise litt middag... Paa soendag tar jeg buss videre til Cuenca hvor jeg skal tilbringe to uker for aa proeve aa laere meg litt spansk.
Mange store klemmer til alle der hjemme fra meg her i Quito! :D
Etter en lang reise pa ca et doegn landet jeg endelig i Quito. Hadde faatt beskjed om at jeg ville bli plukket opp av noen fra spraakskolen og kjoert til hostellet mitt, noe jeg ogsaa blei etterhvert. Byen her virker utrolig stress aa kjoere i, omtrent alle veier er enveiskjoerte saa jeg har ihvertfall null idé om hvordan folk klarer aa finne fram. Vel framme paa hotellet visste det seg aa vaere gjort en feil slik at jeg i foelge de ksulle ha vaert der ifra tirsdag og sjekke ut i morra, men men alt ordnet seg og jeg fikk en seng. Var rimelig sliten etter turen (lite soevn, jetlag, lite mat og ekstremt stor hoeydeforskjell (Quito er den nest hoeyeste hovedstaden i verden)) men rakk saa vidt aa legge fra meg bagasjen foer en annen reisende jeg skulle dele rom med (bor paa seksmannsrom) kom inn. Hun (har akkurat naa glemt navnet) kom til Quito i gaar (har reist i noen maaneder). Vi og to andre dro ut for aa se litt paa byen og klatret opp i kirketaarn som hadde utsikt over hele byen. Var utrolig befriende og litt skummel aa sitte paa toppen med beina dinglende utenfor kanten. Men merker veldig at jeg driver med hoeydetrening her, maatte ta det rolig i trappene paa vei oppover for ikke aa bli altfor svimmel og kvalm... Men for en utsikt! :)
Har naa vaert her i ca fem timer og tenker meg tilbake til hostellet for aa ta en etterlengtet dusj og kanskje en liten hvil foer vi skal ut og spise litt middag... Paa soendag tar jeg buss videre til Cuenca hvor jeg skal tilbringe to uker for aa proeve aa laere meg litt spansk.
Mange store klemmer til alle der hjemme fra meg her i Quito! :D
Buss, te og spraak i Dakhla.
Heihei alle!
Jeg er naa i Dakhla og bor hoe en familie jeg moette her. Det var ganske vanskelig aa faa ting til aa skje i Laayoune, men har fatt sett en helt annen side av det hele her i Dakhla. Jeg tok inn paa et hotell etter aa ha tatt bussen hele natten. Jeg var superdaarlig paa bussen saa jeg unnet meg et fint hotell. Der moette jeg en liten delegasjon fra England som jeg ble sittene aa prate med. De var fra The Banjul Project og hadde samlet inn nok penger til aa kjoepe en bil og fylle den med diverse ting de skulle ta med til Banjul i Gambia. Dette var jo svaert interessant for meg siiden jeg jo er fra Sund an all, saa har fatt hdet som er av elektronisk kontakt informasjon fra disse saa jeg kan finn ut mer om det. De fortalte at det er to nordmenn med i det hele ogsaa, saa skal proeve aa moete dem i kveld eller i morgen.
Ellers har jeg det bra, men merker at jeg har vaert paa tur en god stund naa og at det blir nok fint aa komme hjem.
Familien jeg bor hos tar supergodt vare pa meg og vi drikker te til den store gullmedalje, noe som tunga mi sliter med. Saharawi te skal drikkes fort og det gjoer vondt. Hehe.. Familien er helt annderledese enn andre saharawier jeg har moett. De foeler seg marokkanske og liker konghen . det eneste de er redde for ang okkupasjonen er at de skal miste sine tradisjoner.
No baers d t aa drikk te igjen!
Faar forresten brukt alt av spraak jeg noensinne har laert. Engelsk fransk og spansk.
Adios amigos!
Jeg er naa i Dakhla og bor hoe en familie jeg moette her. Det var ganske vanskelig aa faa ting til aa skje i Laayoune, men har fatt sett en helt annen side av det hele her i Dakhla. Jeg tok inn paa et hotell etter aa ha tatt bussen hele natten. Jeg var superdaarlig paa bussen saa jeg unnet meg et fint hotell. Der moette jeg en liten delegasjon fra England som jeg ble sittene aa prate med. De var fra The Banjul Project og hadde samlet inn nok penger til aa kjoepe en bil og fylle den med diverse ting de skulle ta med til Banjul i Gambia. Dette var jo svaert interessant for meg siiden jeg jo er fra Sund an all, saa har fatt hdet som er av elektronisk kontakt informasjon fra disse saa jeg kan finn ut mer om det. De fortalte at det er to nordmenn med i det hele ogsaa, saa skal proeve aa moete dem i kveld eller i morgen.
Ellers har jeg det bra, men merker at jeg har vaert paa tur en god stund naa og at det blir nok fint aa komme hjem.
Familien jeg bor hos tar supergodt vare pa meg og vi drikker te til den store gullmedalje, noe som tunga mi sliter med. Saharawi te skal drikkes fort og det gjoer vondt. Hehe.. Familien er helt annderledese enn andre saharawier jeg har moett. De foeler seg marokkanske og liker konghen . det eneste de er redde for ang okkupasjonen er at de skal miste sine tradisjoner.
No baers d t aa drikk te igjen!
Faar forresten brukt alt av spraak jeg noensinne har laert. Engelsk fransk og spansk.
Adios amigos!
tirsdag 20. januar 2009
Knekkebrodsavn! ( eller "Jaevla maurfaen!" om du vil)
Da er jeg endelig i Guatemala, altsaa hovedstaden som heter det samme som landet og som ogsaa refereres til som La Ciudad, -byen. men for jeg forteller om det maa jeg oppdatere dere paa de siste dagene.
Fredag hadde jeg en aldri saa liten gaatur gjennom halve byen for aa finne kontoret til kabawil. Jeg hadde et hyggelig mote med Teodulo som forklarte meg om kaffeproduksjonen paa kabawils kooperativer. skjonte mer eller mindre hva han sa og vi fikk ogsaa tid til litt drittsnakk om president colom og de korrupte myndighetene. Men det er vel ikke saa enkelt aa holde loftene sine til folket naar du maa ta hensyn til de som betalte valgkampen din:P nuvel..
midt inne i samtalene vaare om hva slags alternativer kooperativene har til kaffeproduksjon kommer Teodulo paa at medlemmer fra alle samfunnene er samlet i Xela noen kvartaler unna for aa diskutere akkurat det. HJvordan de skal utvide og forbedre produksjonen sin. Saa han lurer paa om jeg ikke vil vaere med dit og hore paa litt. og mens vi rusler bort spor jeg om det ikke tilfeldigvis er folk fra Blanca Flor der ogsaa. Joda, selvsag er det det. Og om ikke Salvador Hernendes er der? Joda han var da det. Saa etter et aar fikk jeg mote Salvador som jeg bodde hos paa feltarbeid i fjor. det var bare fem minutter, men veldig koselig og overraskende=)
Etter fem fine dager hos vaertsfamilie, med altfor mye mat og mange hyggelige samtaler avsluttet jeg spraakskolen paa fredag med en Graduacion og Cena Internacional. Alle elever som avslutter sine studier maa synge eller danse eller si noe lurt for aa vise hva de har laert av spansk. saa jeg tok med meg min oppblaasbare jordklode og fortalte laerere og elever hva som er min motivasjon for aa ville redde jorden fra krig og klimaforrandringer og.. vel oss mennesker:
"Redd jorden! Kankje er det den eneste planeten der det finnes sjokolade!" (takk blossom!) hvorpaa en av laererne sier," ja, og kanskje den eneste der det finnes Gallo! Skaal!"
(Gallo er guatemalas viktigste og nesten eneste olprodusent:P) Saa spiste vi internasjonal kveldsmat paa skolen laget av elevene, jeg lagde brownies, typisk norsk:P
Loerdag morgen fikk jeg sitte paa med Vidar i pickupen til kabawil for aa mote Guatemalaklassen i Champerico. Vi hentet halvparten paa la escuela de la montaña der jeg studerte ifjor. var kjempe koselig aa se dem igjen. I tilleg til dem ble jeg noe overrasket over a mote Julia (britisk, morkkledt, langt haar for de som husker henne fra tur ifjor) hun var elev der andre uken vi var der ifjor, sammen men kjaeresten sin. Og naa var de plutselig blitt koordinatorer. kult.
vi kjorte mot kysten og jeg fikk sitte bakpaa pickuen =) utrolig digg med vind i haaret igjen. Norske myndigheter burde slappe av litt mer naar det gjelder trafikksikkerhet, I guatemala blir du bare stoppet av politiet hvis de 20-30 folkene paa lasteplanet skulle finne paa aa henge paa utsiden:P (kanskje) og da ber de deg bare om aa ikke gjorde det mer:P
Paa tur mot kystvarmen stoppet vi ved hovedveien for aa snakke med en gruppe mennesker som bor i smaa sprovisoriske hus paa begge sider nedover veikanten. De er flere hundre familier som har holdt til der i over 4 aar i protest. Paa begge sider av veien strekker det seg en finca, med vaepnede vakter ved innkjorslene ( som skal ha skutt etter dem flere ganger).
Samtlige jobbet paa den
ne fincaen, og for 5(?) aar siden forsvant en av lederne deres sporlost. Mest sannsynlig kidnappet og drept for aa ha provd aa organisere arbeidere. Da de krevde aa faa vite hva som skjedde med ham, satte fincaeieren dem paa gata og fikk dem svartelistet saa de ikke kunne faa jobb noen plass i naerheten. Siden har de bodd her og krevd rettferdighet. Det er en sterk historie, men ikke paa noen maate enestaaende i guatemala. Vi fikk deres kontaktinfo og de vaar. Kanskje faar en av feltarbeidsgruppene besoke dem og kanskje kan mer publisitet om saken hjelpe. de var naa ihvertfall glad for all oppmerksomhet de kunne faa.
Jeg var to dager i Champerico med elevene. to veldig varme, klamme dager. Fikk endelig badet og dekorert armene mine med deilige hovne myggestikk igjen =) har mott igjen Vinicio, Edgar og Denis for de som kjenner dem. koselig. men hengt mest med sundfolkene og hatt ferie =)
Champerico er samme gamle, dog med en kjempemolo av stein som snart staar ferdig for aa hente inn mere handel til kystbyen. det jobbes dag og natt mked lyskastere og gravemaskiner.
Noe annet nytt jeg kom til aa oppdage, dog litt for seint, er at byen har et rikt innsektsliv. I tillegg til den beromte myggen fikk jeg nemlig besok av en gjeng meget sultne maur. Maten som jeg traust hhar baaret med meg i over ei uke i tilfelle hjemlengsel eller magetrobbel laa godt plassert i sekken oppa senga mens vi var ute og badet. Men disse smaa arbeidssomme karene tok seg fint opp til andreetasje, opp veggen, inn dorkarmen og i en fin rett sti med to filer, en i hver rettning, marsjerte de maalrettet opp paa sengekanten og inn i sekken min.
Hvorpaa jeg maatte kaste en hel pakke uaapnet havrekjeka =( (det krydde av dem da jeg aapnet pakken), mine gjenvaerende knekkebrod, og en halv plate melkesjokolade ( snufs!). Haaper de forspiste seg. stygge smaakryp:P
Jeg tok min hevn ved aa endelig bruke spanskgrammatikkboka mi til noe fornuftig og knuste etternolerne til maurmos!
nuvel. Jeg kom meg nu over tapet av god norsk kvalitetsmat og trostet med gjenvaerende bringebaerdrops! Reiste fra Champerico til Guatemala med buss halv 6 om morgenen sammen med Ingrid, Astrid og Ellen som skal starte feltarbeid i Coban. fikk ordnet meg hotel i zone 1 (visstnok en av de farligste zonene, men ganske koselig egentlig, selv om jeg ikke torr gaa ut etter kl 5) Her skal jeg prove aa ha noen moter med kaffefolk som jeg haaper kan hjelpe meg aa finne flere relevante steder aa besoke senere =)
abrazos de la vikinga
Fredag hadde jeg en aldri saa liten gaatur gjennom halve byen for aa finne kontoret til kabawil. Jeg hadde et hyggelig mote med Teodulo som forklarte meg om kaffeproduksjonen paa kabawils kooperativer. skjonte mer eller mindre hva han sa og vi fikk ogsaa tid til litt drittsnakk om president colom og de korrupte myndighetene. Men det er vel ikke saa enkelt aa holde loftene sine til folket naar du maa ta hensyn til de som betalte valgkampen din:P nuvel..
midt inne i samtalene vaare om hva slags alternativer kooperativene har til kaffeproduksjon kommer Teodulo paa at medlemmer fra alle samfunnene er samlet i Xela noen kvartaler unna for aa diskutere akkurat det. HJvordan de skal utvide og forbedre produksjonen sin. Saa han lurer paa om jeg ikke vil vaere med dit og hore paa litt. og mens vi rusler bort spor jeg om det ikke tilfeldigvis er folk fra Blanca Flor der ogsaa. Joda, selvsag er det det. Og om ikke Salvador Hernendes er der? Joda han var da det. Saa etter et aar fikk jeg mote Salvador som jeg bodde hos paa feltarbeid i fjor. det var bare fem minutter, men veldig koselig og overraskende=)
Etter fem fine dager hos vaertsfamilie, med altfor mye mat og mange hyggelige samtaler avsluttet jeg spraakskolen paa fredag med en Graduacion og Cena Internacional. Alle elever som avslutter sine studier maa synge eller danse eller si noe lurt for aa vise hva de har laert av spansk. saa jeg tok med meg min oppblaasbare jordklode og fortalte laerere og elever hva som er min motivasjon for aa ville redde jorden fra krig og klimaforrandringer og.. vel oss mennesker:
"Redd jorden! Kankje er det den eneste planeten der det finnes sjokolade!" (takk blossom!) hvorpaa en av laererne sier," ja, og kanskje den eneste der det finnes Gallo! Skaal!"
(Gallo er guatemalas viktigste og nesten eneste olprodusent:P) Saa spiste vi internasjonal kveldsmat paa skolen laget av elevene, jeg lagde brownies, typisk norsk:P
Loerdag morgen fikk jeg sitte paa med Vidar i pickupen til kabawil for aa mote Guatemalaklassen i Champerico. Vi hentet halvparten paa la escuela de la montaña der jeg studerte ifjor. var kjempe koselig aa se dem igjen. I tilleg til dem ble jeg noe overrasket over a mote Julia (britisk, morkkledt, langt haar for de som husker henne fra tur ifjor) hun var elev der andre uken vi var der ifjor, sammen men kjaeresten sin. Og naa var de plutselig blitt koordinatorer. kult.
vi kjorte mot kysten og jeg fikk sitte bakpaa pickuen =) utrolig digg med vind i haaret igjen. Norske myndigheter burde slappe av litt mer naar det gjelder trafikksikkerhet, I guatemala blir du bare stoppet av politiet hvis de 20-30 folkene paa lasteplanet skulle finne paa aa henge paa utsiden:P (kanskje) og da ber de deg bare om aa ikke gjorde det mer:P
Paa tur mot kystvarmen stoppet vi ved hovedveien for aa snakke med en gruppe mennesker som bor i smaa sprovisoriske hus paa begge sider nedover veikanten. De er flere hundre familier som har holdt til der i over 4 aar i protest. Paa begge sider av veien strekker det seg en finca, med vaepnede vakter ved innkjorslene ( som skal ha skutt etter dem flere ganger).
Samtlige jobbet paa den
ne fincaen, og for 5(?) aar siden forsvant en av lederne deres sporlost. Mest sannsynlig kidnappet og drept for aa ha provd aa organisere arbeidere. Da de krevde aa faa vite hva som skjedde med ham, satte fincaeieren dem paa gata og fikk dem svartelistet saa de ikke kunne faa jobb noen plass i naerheten. Siden har de bodd her og krevd rettferdighet. Det er en sterk historie, men ikke paa noen maate enestaaende i guatemala. Vi fikk deres kontaktinfo og de vaar. Kanskje faar en av feltarbeidsgruppene besoke dem og kanskje kan mer publisitet om saken hjelpe. de var naa ihvertfall glad for all oppmerksomhet de kunne faa.Jeg var to dager i Champerico med elevene. to veldig varme, klamme dager. Fikk endelig badet og dekorert armene mine med deilige hovne myggestikk igjen =) har mott igjen Vinicio, Edgar og Denis for de som kjenner dem. koselig. men hengt mest med sundfolkene og hatt ferie =)
Champerico er samme gamle, dog med en kjempemolo av stein som snart staar ferdig for aa hente inn mere handel til kystbyen. det jobbes dag og natt mked lyskastere og gravemaskiner.
Noe annet nytt jeg kom til aa oppdage, dog litt for seint, er at byen har et rikt innsektsliv. I tillegg til den beromte myggen fikk jeg nemlig besok av en gjeng meget sultne maur. Maten som jeg traust hhar baaret med meg i over ei uke i tilfelle hjemlengsel eller magetrobbel laa godt plassert i sekken oppa senga mens vi var ute og badet. Men disse smaa arbeidssomme karene tok seg fint opp til andreetasje, opp veggen, inn dorkarmen og i en fin rett sti med to filer, en i hver rettning, marsjerte de maalrettet opp paa sengekanten og inn i sekken min.
Hvorpaa jeg maatte kaste en hel pakke uaapnet havrekjeka =( (det krydde av dem da jeg aapnet pakken), mine gjenvaerende knekkebrod, og en halv plate melkesjokolade ( snufs!). Haaper de forspiste seg. stygge smaakryp:P
Jeg tok min hevn ved aa endelig bruke spanskgrammatikkboka mi til noe fornuftig og knuste etternolerne til maurmos!
nuvel. Jeg kom meg nu over tapet av god norsk kvalitetsmat og trostet med gjenvaerende bringebaerdrops! Reiste fra Champerico til Guatemala med buss halv 6 om morgenen sammen med Ingrid, Astrid og Ellen som skal starte feltarbeid i Coban. fikk ordnet meg hotel i zone 1 (visstnok en av de farligste zonene, men ganske koselig egentlig, selv om jeg ikke torr gaa ut etter kl 5) Her skal jeg prove aa ha noen moter med kaffefolk som jeg haaper kan hjelpe meg aa finne flere relevante steder aa besoke senere =)
abrazos de la vikinga
lørdag 17. januar 2009
Hilsen fra Laayoune
Midt i studieturperioden skal jeg proeve aa gi et intrykk av hva jeg har drevet med her.
I en droey uke bodde jeg hos en marokkansk storfamilie i Ouarzazate i soeroestlige Marokko. Der gikk jeg paa spraakskole og fikk endelig frisket opp fransken min noe som gjoer det lettere aa reise rundt her. Det var en super opplevelse aa bo hos en familie som dette og har naa mange minner for livet. Aa faa noen uttalelse om VS proevde jeg aa unngaa men uttalelser som "Jo, det bor noen folk soer i marokko som vil ha sitt eget land, men jeg synes alle i marokko maa leve sammen i harmoni." tyder paa en stort utbrett uvitenhet.
Jeg har naa endelig kommet meg til VS etter mange timer paa buss, men bare en passkontroll. Jeg bor hos familien til Rabab , en helt spesiell jente. Min store helt her nede. For to dager siden moette jeg en norsk gutt paa tur som fotograf hjemme hos en menneskerettsforkjemper som var sporloest forsvunnet i fem aar. I gaar dro vi ut til sanddynene for aa ta noen fine bilder av Rabab. i forbindelse med dette ble vi stoppet av politiet som noterte seg navnene til Matias og meg mens han ristet paa hodet. Det er ikke saerlig hyggelig for disse at vi er paa besoek i "soer Marokko".
Rett foer jeg kom til internettkafeen her stoppet vi aa pratet med en kar fra FN som oensket oss velkommen til Marokko. Hva skal jeg si? Man mister litt haapet paa verden, men saa kommer Rabab med sin utrolige positivitet og redder dagen for meg, seg selv og alle rundt seg.
Jeg har det helt vidunderlig her og er evig glad for at jeg valgte dette som studietur.
Store klemmer fra Marita
I en droey uke bodde jeg hos en marokkansk storfamilie i Ouarzazate i soeroestlige Marokko. Der gikk jeg paa spraakskole og fikk endelig frisket opp fransken min noe som gjoer det lettere aa reise rundt her. Det var en super opplevelse aa bo hos en familie som dette og har naa mange minner for livet. Aa faa noen uttalelse om VS proevde jeg aa unngaa men uttalelser som "Jo, det bor noen folk soer i marokko som vil ha sitt eget land, men jeg synes alle i marokko maa leve sammen i harmoni." tyder paa en stort utbrett uvitenhet.
Jeg har naa endelig kommet meg til VS etter mange timer paa buss, men bare en passkontroll. Jeg bor hos familien til Rabab , en helt spesiell jente. Min store helt her nede. For to dager siden moette jeg en norsk gutt paa tur som fotograf hjemme hos en menneskerettsforkjemper som var sporloest forsvunnet i fem aar. I gaar dro vi ut til sanddynene for aa ta noen fine bilder av Rabab. i forbindelse med dette ble vi stoppet av politiet som noterte seg navnene til Matias og meg mens han ristet paa hodet. Det er ikke saerlig hyggelig for disse at vi er paa besoek i "soer Marokko".
Rett foer jeg kom til internettkafeen her stoppet vi aa pratet med en kar fra FN som oensket oss velkommen til Marokko. Hva skal jeg si? Man mister litt haapet paa verden, men saa kommer Rabab med sin utrolige positivitet og redder dagen for meg, seg selv og alle rundt seg.
Jeg har det helt vidunderlig her og er evig glad for at jeg valgte dette som studietur.
Store klemmer fra Marita
onsdag 14. januar 2009
Guatemala
Hei. her kommer et forste forsok paa en liten reisebeskrivelse fra Guatemala. Jeg har snart vaert i dette fasinerende landet ei uke. Landet her onsdag 7 paa kvelden etter aa ha mellomlandet i amsterdam og huston (der de konfiskerte eplet mitt som farlig terroristmateriale).
Jeg tok buss fra hovedstaden Guatemala til Xela, den nest storste byen der jeg befinner meg naa. Jeg skulle egntlig gaa av bussen for selve byen, i et gigantveikryss som heter Quatro Caminos, der jeg skulle mote Odilia, tidligere elev og Bisse paa Sund. Bussjaaforene lovte aa si ifra naar vi kom dit. Det glemte de selvfolgelig, og jeg begynte aa faa bange anelser etter ei stund. Saa punkterte heldigvis bussen og jeg ble plukket opp i veikanten av Odilia og hennes soster og svoger. hell i uhell altsaa.
Saa tilbrakte jeg 3 dager med Odilia og hennes mor og soster et stykke utenfor Xela. Fikk endelig smake deilig tortilla igjen og ekte guatemalansk mat. De bor i et fint lite hus, med to hunder, to katter aa en flokk sauer, + noen honer og en hane som starter aa gale ca kl 1 om natta. Jeg har renset bonner, besokt familien hennes og spilt bilspill med to meget engasjerte nevoer. =)
Sondag ettermiddag fulgte de meg til skolen i Xela der jeg har spansktimer naa. Jeg bor hos en familie like ved skolen og har timer hver dag fra 14- 19 om kvelden. Det er en-til-en undervisning paa spansk med uregelrette verb og det som verre er. saa naar man legger seg om kvelden er hodet sa fult at man knapt nok klarer aa tenke. Laereren min heter Doris er fryktelig koselig og glad for aa ha s
in forste norske elev paa mange aar. her er nesten bare usanere. og folk tar meg da ogsaa for aa vaere gringa. Men da maa jeg rette dem og si som Marianne. No soy Gringa, Soy Vikinga!
Paa bildet: Doris - laereren min. ja det er saa kaldt som det ser ut som i Xela, jeg gikk med superundertoy hele uka:P
Familien jeg bor hos er skikkelig koselig.
jeg er den forste studenten de har hjemme hos seg saa de er veldig redd for at jeg ikke har det bra. og de synes alltid at jeg spiser for lite. men det er ikke alltid det er like enkelt aa spise frokostblanding (med varm melk!), omelett med tortilla og brodskiver med syltetoy paa en gang om morgenen:P
Det er en mor og to dotre paa 15 og 22, samt en sonn med kone og en liten unge som kommer innom innimellom. De har en liten butikk og en mengde katolske jesus og maria bilder paa veggene. Og i hjorne av stua staar et stort glasskap med store figurer av josef, maria og jesusbarnet, bortimot 1 meter hoy som kan sees fra hele rommet. de har ogsaa too katter som er sann noenlunde skeptiske til meg, men det kommer seg etterhvert som jeg sniker smaa biter av middag ned til hankatten blir han mer og mere kjaelen, rart det der.
Trives veldig godt hos dem, har eget rom og bad og forste kvelden jeg var her laa hele familien utover stuegulvet og laerte meg et guatemalansk spill. Det har 10 tredimensjonale kryss (?) som man kaster utover gulvet, og en liten sprettball. saa skal man kaste ballen og ta opp plastkryss fra gulvet (stadig flere - vanskelighetsgraden oker etterhvert) og ta imot ballen for den spretter i gulvet. morro!
Er ikke saa mye aa fortelle ennaa. jeg skal vaere her ei uke for aa forbedre min middelmaadige spansk og deretter skal jeg igang med et aldri saa lite kaffeprosjekt. Satser paa aa komme sterker tilbake =) klemmer til alle venner der hjemme
Jeg tok buss fra hovedstaden Guatemala til Xela, den nest storste byen der jeg befinner meg naa. Jeg skulle egntlig gaa av bussen for selve byen, i et gigantveikryss som heter Quatro Caminos, der jeg skulle mote Odilia, tidligere elev og Bisse paa Sund. Bussjaaforene lovte aa si ifra naar vi kom dit. Det glemte de selvfolgelig, og jeg begynte aa faa bange anelser etter ei stund. Saa punkterte heldigvis bussen og jeg ble plukket opp i veikanten av Odilia og hennes soster og svoger. hell i uhell altsaa.
Saa tilbrakte jeg 3 dager med Odilia og hennes mor og soster et stykke utenfor Xela. Fikk endelig smake deilig tortilla igjen og ekte guatemalansk mat. De bor i et fint lite hus, med to hunder, to katter aa en flokk sauer, + noen honer og en hane som starter aa gale ca kl 1 om natta. Jeg har renset bonner, besokt familien hennes og spilt bilspill med to meget engasjerte nevoer. =)
Sondag ettermiddag fulgte de meg til skolen i Xela der jeg har spansktimer naa. Jeg bor hos en familie like ved skolen og har timer hver dag fra 14- 19 om kvelden. Det er en-til-en undervisning paa spansk med uregelrette verb og det som verre er. saa naar man legger seg om kvelden er hodet sa fult at man knapt nok klarer aa tenke. Laereren min heter Doris er fryktelig koselig og glad for aa ha s
in forste norske elev paa mange aar. her er nesten bare usanere. og folk tar meg da ogsaa for aa vaere gringa. Men da maa jeg rette dem og si som Marianne. No soy Gringa, Soy Vikinga!Paa bildet: Doris - laereren min. ja det er saa kaldt som det ser ut som i Xela, jeg gikk med superundertoy hele uka:P
Familien jeg bor hos er skikkelig koselig.
jeg er den forste studenten de har hjemme hos seg saa de er veldig redd for at jeg ikke har det bra. og de synes alltid at jeg spiser for lite. men det er ikke alltid det er like enkelt aa spise frokostblanding (med varm melk!), omelett med tortilla og brodskiver med syltetoy paa en gang om morgenen:P
Det er en mor og to dotre paa 15 og 22, samt en sonn med kone og en liten unge som kommer innom innimellom. De har en liten butikk og en mengde katolske jesus og maria bilder paa veggene. Og i hjorne av stua staar et stort glasskap med store figurer av josef, maria og jesusbarnet, bortimot 1 meter hoy som kan sees fra hele rommet. de har ogsaa too katter som er sann noenlunde skeptiske til meg, men det kommer seg etterhvert som jeg sniker smaa biter av middag ned til hankatten blir han mer og mere kjaelen, rart det der.
Trives veldig godt hos dem, har eget rom og bad og forste kvelden jeg var her laa hele familien utover stuegulvet og laerte meg et guatemalansk spill. Det har 10 tredimensjonale kryss (?) som man kaster utover gulvet, og en liten sprettball. saa skal man kaste ballen og ta opp plastkryss fra gulvet (stadig flere - vanskelighetsgraden oker etterhvert) og ta imot ballen for den spretter i gulvet. morro!
Er ikke saa mye aa fortelle ennaa. jeg skal vaere her ei uke for aa forbedre min middelmaadige spansk og deretter skal jeg igang med et aldri saa lite kaffeprosjekt. Satser paa aa komme sterker tilbake =) klemmer til alle venner der hjemme
tirsdag 13. januar 2009
Bissene på Sund drar på tur :)
Hei familie, venner og bekjente.
Dette er en blogg laget av bissene, Blossom, Eirin, Maja og Marita (2.års elever) på Sund folkehøgskole. Regner med de fleste av dere som kommer til å lese dette vet hva en bisse er så skal ikke komme med noen lang forklaring, hvis det er noen som allikevel lurer er det bare å stille spørsmål.
Vi drar nå/ har dratt på studietur i ca fire uker. Alle fire reiser aleine og til hvert vårt sted. Vi har jobbet med å forberede turene våre en god stund nå (finne ut av et interesant prosjekt og annen planlegging) , og selv om ting ikke alltid har gått etter planen så er tre av turene startet og den siste (min) starter forhåpentligvis snart. :)
Blossom er nå i India og vil forhåpentligvis ha studieturen sin i Pakistan eller Nepal.
Eirin er i Guatemala.
Marita er for tiden i Marokko og skal etterhvert også ned til Vest-Sahara.
Og jeg, Maja, skal straks finne ut av hvor jeg skal reise. Har fått litt problemer med plan A, men det kan jeg komme tilbake til siden. Foreløpig er jeg igjen på skolen som eneste bisse, men planlegger å reise ut om ca en uke.
Vil komme mer oppdateringer fra meg og de andre etterhvert. :)
Dette er en blogg laget av bissene, Blossom, Eirin, Maja og Marita (2.års elever) på Sund folkehøgskole. Regner med de fleste av dere som kommer til å lese dette vet hva en bisse er så skal ikke komme med noen lang forklaring, hvis det er noen som allikevel lurer er det bare å stille spørsmål.
Vi drar nå/ har dratt på studietur i ca fire uker. Alle fire reiser aleine og til hvert vårt sted. Vi har jobbet med å forberede turene våre en god stund nå (finne ut av et interesant prosjekt og annen planlegging) , og selv om ting ikke alltid har gått etter planen så er tre av turene startet og den siste (min) starter forhåpentligvis snart. :)
Blossom er nå i India og vil forhåpentligvis ha studieturen sin i Pakistan eller Nepal.
Eirin er i Guatemala.
Marita er for tiden i Marokko og skal etterhvert også ned til Vest-Sahara.
Og jeg, Maja, skal straks finne ut av hvor jeg skal reise. Har fått litt problemer med plan A, men det kan jeg komme tilbake til siden. Foreløpig er jeg igjen på skolen som eneste bisse, men planlegger å reise ut om ca en uke.
Vil komme mer oppdateringer fra meg og de andre etterhvert. :)
fredag 9. januar 2009
Abonner på:
Kommentarer (Atom)