Tilbake i Quito

Ja da er jeg tilbake i Quito etter nesten firee uker paa tur. Har vaert litt daarlig til aa skrive innlegg de siste to ukene saa her kommer en liten oppdatering...

I helga mellom de to ukene i Cuenca dro jeg med opp til familiens gaard oppe i fjellene. Proevde aa klappe lamaene deres, men de ville visst ikke bli klappet. hmm. Tilbragte tiden der med vill grisejakt i gjoerma, ble sendt av gaarde aleine paa en litt ustyrlig hest opp i fjellsia, laerte meg to ecuadorianske kortspill ved aa snakke kun spansk (imponert?) og gikk et par turer med bror i fjellet. Var en bra helg! :)

Andre uka mi i Cuenca var mye bedre enn den foerste (den foerste var bra, men den andre uka fikk jeg gjoere litt flere ting jeg hadde lyst til og foelte det var lettere aa si til familien min at jeg holdt paa aa bli sproe av aa sitte inne og se paa tv og film fra kl to og resten av dagen...). Formiddagene bestod enda av spanskundervisning fra 8:00 til 12:00, men fikk sett mer av byen ved aa bare vandre rundt og kjoere rundt med broren min paa ettermiddager og kvelder. Tirsdag ble jeg med hjem til noen venner av broren min og saa paa fotballkamp, Cuenca mot et Argentinsk lag og Cuenca vant selvfoelgelig! Vill jubel!! :D Onsdag hadde vi helstekt cuy (marsvin) til middag hjemme. Ganske interesant. Smaker litt som en skikkelig feit kylling med gummiskinn som er umulig aa tygge etterhvert som den ikke er helt nystekt lenger, men var egentlig ganske godt og goey aa ha proevd. :) Torsdag morgen (5.feb) fikk jeg kake, sang og bursdagsgave til frokost (familien hadde lenge diskutert hva slags kake de kunne skaffe ettersom jeg absolutt skulle vaere saa vanskelig og ikke spise mel, men kom tilslutt (etter aa ringt diverse folk) frem til at de kunne skaffe en gelatin kake (noe fromage lignende greier) til meg. Saa det fikk jeg paa bursdagen min. De hadde til og med kjoept lys til aa ha paa kaka! Var kjempekoselig! :D Paa skolen gikk det igjen i spanskundervisning, paa ettermiddagen traff jeg Bernarda (AFSvenn av Marit paa Sund, fikk bursdagsgave av henne ogsaa. :)), ble med paa et AFS moete og dro for aa treffe familien til Marit fra hennes aar her nede (ble invitert tilbake paa middag i deres nyaapnede restaurant dagen etterpaa og fikk foroevrig kjeft og skulle ogsaa kjefte litt paa deg Marit for at jeg ikke bodde hos de.) og paa kvelden dro jeg ut og feiret grundig med et par laerere (bl.a. min), elever og diverse andre folk. Undervisningen paa fredag ble dermed ganske avslappet. Vi snakket bare litt om alt mulig foer pausen (10:00), da jeg fikk enda en bursagskake (fordi jeg ikke hadde nevnt bursdagen min dagen foer foer etter pausen) (denne kunne jeg forsaavidt ikke spise, men fikk ihvertfall blaase ut lysene og fikk en gave :p). Etter pausen gikk jeg og laereren min ut og spiste chevice (skrives garantert ikke saann, men er reker i saus og er godt!) :D
Fredag kveld traff jeg igjen Bernarda og dro tilbake til familien til Marit hvor vi fikk servert en herlig tre-retters middag (fantastisk koselig familie!). Loerdagen ble tilbrakt med en lang telefonsamtale med Marita og litt planlegging av hvor jeg skulle ta turen videre paa soendag. Jeg visste at jeg skulle ta en buss fra Cuenca klokka ni neste morgen med retning Puyo (mot Amazonas), men ante egentlig ikke hva jeg skulle gjoere. Hadde kontaktet en organisasjon for aa jobbe som frivillig paa et "conservation and community
project" men ettersom de aldri svarte meg (maatte tilslutt ringe de) og saa begynte aa kreve mer penger av meg foer de ville gi meg noe mer informasjon droppet jeg den ideen paa loerdagen. Men tilslutt (loerdag kveld rundt 23:00) ringte jeg et "animal rescue center" (Merazonia) for aa hoere om jeg kunne komme dit ei uke. Snakka med Martijn (som for tiden driver stedet) som var veldig hyggelig og sa at det var bare aa komme etter at han hadde forsikra seg om at jeg var klar over at de for tiden ikke hadde noen saerlig dyr (noe jeg allerede visste, men var positivt at han faktisk ringte meg opp igjen for aa vaere sikker paa at jeg visste dette saa jeg ikke ble skuffa naar jeg kom...) Saa da visste jeg endelig hvor jeg skulle. :D

Soendag morgen tok jeg bussen og reiste hele dagen foer jeg etter litt bussbytter kom fram til Mera soendag kveld. For aa komme seg inn til senteret maatte vi foerst ta en humpete taxitur 15/20 min innover i skogen foer det var en halvtimes gaatur til senteret. Fikk heldigvis legge igjen litt ting i Mera men var rimelig tungt aa gaa i fullstendig moerke (hadde en hodelykt som ikke funket saerlig bra) paa en gjoermete og vanskelig sti halsende etter Martijn som omtrent loep av gaarde (jeg maatte faktisk loepe litt innimellom for at han ikke skulle forsvinne helt...) og med en diger sekk paa ryggen! Var rimelig svett naar vi foerst kom fram. :p Tilbragte soendag til fredag paa Merazonia sammen med stort sett 6 andre (Martijn(fra Holland og som for tiden driver stedet. Arbeidsnarkoman, som heldigvis har forstaaelse for at ikke alle er i like god form som ham), Sarah (fra England og rundt 28 hvis jeg ikke husker helt feil), Sean (who's from England like), Gary (ogsaa kalt Wassey, en eldre skotte), Randi (fra Tjoeme i Norge, kjempekoselig! :)) og Steve som tok turen innom foer han skulle begynne paa et annet prosjekt. Var foreloepig kun en ape pluss tre hunder (hvorav den ene stakk av med jevne mellomrom), saa tiden gikk med til aa bygge bur, innhold til bur og fikse paa de som allerede var under arbeid. Ble mye hard jobbing og en del kutt, skraper og myggstikk (merker jeg har bodd paa Sund en stund... :p ) Men likte det utrolig godt! Fikk klatra litt rundt oppaa bur og drevet med diverse arbeid som sikkert ikke foelger sikkerhetsforeskriftene til Xstrata men litt smaa skader har da aldri drept noen... :D Torsdag ettermiddag gikk jeg paa en liten tur innover sammen med Gary for aa se paa noen av fossene i omraadet (vel, de var ikke saa voldsomt store men veldig fine og vandret litt rundt for meg selv mellom elver, fosser og lianer ogsaa en stund hvor Gary ikke kunne komme seg videre opp og saa mitt foerste ville dyr (vet ikke helt hva det var...)). Paa fredag var det kun meg, Gary og Sarah som var der (Martijn skulle paa et moete og Saun og Randi hadde tatt turen til en lege med en delvis oedelagt taa) saa da fant vi ut at vi ville gaa paa en lang tur innover i jungelen for aa se om vi kunne komme oss til den naermeste nasjonalparken. Gikk i ca tre/fire timer oppover og oppover i jungelen og fulgte innimellom noen stier vi fant her og der. Jeg gikk foran og fant steder vi kunne komme oss fram (ingen av oss hadde noen gang gaatt der foer...) og Gary gikk bak og skulle merke traer med machete saa vi kom oss ned igjen, men vi endte selvfoelgelig opp med aa gaa oss vill paa veien ned igjen... :p Saa dreiv og klatra rundt i ca en time i noen fjellsider med traer fulle av pigger i alle stoerrelser som jeg selvfoelgelig klarte aa gripe tak i med jevne mellomrom (har fremdeles noen pigger som sitter fast i hendene...) foer jeg fant tilbake til stien vaar igjen og fant en vei ned. Turen tok i alt ca 5/6 timer en god stund lenger enn planlagt, men var en bra tur (hva slaar vel det aa gaa seg vill i Amazonas?!) :D

Senere paa kvelden pakket jeg tingene mine og vi tok alle tuen videre til Baños for aa tilbringe helga der. Der traff vi flere folk som kjente de jeg var sammen med (bl.a. en norsk familie som var pa ferie her (dattera hadde jobbet paa et tidligere prosjekt med de fleste)) Ble en helg med litt avslapping i varme kilder, turisttur rundt til enorme fosser i omraadet rundt Baños og litt opplevelse av Baños at night. :) Har vaert en fin helg, men i paa soendag og i gaar(mandag) reiste alle tilbake eller videre, saa etter aa ha vandret litt rundt i Baños aleine, gjort noen innkjoep og div fant jeg ut at det var paa tide for meg aa kanskje komme meg til Quito for a tilbringe et par dager her. Ringte et hotell her for aa hoere om de hadde plass til meg, fant en buss og kom fram hit i gaar kveld. Naa har jeg faktisk tenkt meg en tur pa museum. I morra regner jeg med aa bare vandre litt rundt i gamlebyen og slappe av foer jeg flyer hjemover til Norge tordags morgen.

Dette har naa blitt et ganske langt innlegg, men da har dere ihvertfall faatt hoere litt hva jeg har drevet med de siste ukene. :D Har hatt det fantastisk her, og er absolutt an opplevelse aa reise aleine for man treffer saa mange flere folk over alt! Er herlig, men merker ogsaa at det skal bli litt fint aa komme hjem og se alle igjen. Har litt blandede foelelser... :)

Maritas venner i Marrakesh

Dette er min siste kveld i Marrakesh. Minsist kveld i Marokko. Min sistekveld paa bissestudietur! Har tenkt paa dette i hele dag. Innerst inne forstaar jeg det ikke: at jeg er bisse og paa studietur. (Tenker tilbake paa den dagen Anders annonserte hvem som ble bisser.) Jeg har det fint!

I de siste dagene har jeg vaer sammen med Hassanna her i Marrakesh. Han er saharawi geografistudent paa universitetet her. Jeg valgte helt feil tidspunkt aa vaere utenfor de okkuperte omraadene egentlig. Det er skoleferie naa, saa alle studentene har dratt hjem til Vest-Sahara i en uke! Heldigvis fikk jeg fatt i den ene som var igjen.

Da vi skulle moetes ringte han meg slik at jeg skulle komme utenfor hotellet. Jeg gjorde saa og trodde han ville komme bort og si hei, men ingen kom og jeg ringte han. "Jeg ser deg, men ga til butikken der borte." Jeg gjorde som han sa og ventet i noen minutter foer jeg trodde jeg hoerte noen som sa marita. Jeg snudde litt paa meg men saa ingen som gav uttrykk for at de ville ha kontakt. Igjen ringte jeg han og fikk kontakt med han inne paa butikken. "Du har to politimenn som foelger etter deg." sa han. "Vi maa proeve aa riste de av oss. Gaa noen meter bak meg." Slik gikk vi i noen minutter foer jeg mistet han (i mengden av alle andre menn med jeans og skinnjakke). Jeg ringte og han sa "snu deg mot hoeyre, men IKKE snakk til meg." Vi fortsatte i sirkel mot buss-stasjonen og gikk gjennom de store folkemengdene for aa bli kvitt vaare venner. Da dette ikke gikk tok vi til slutt taxi til huset han bor i.

Naa kaster innehaveren av internett kafeen meg ut, saa faar fortelle resten naar jeg kommer hjem. Vi sees snart!
Stooore klemmer fra Marita

Har klart aa bli laast inne paa skolen...

Hmm... Da har jeg klart aa bli laast inne paa skolen... Skulle bare en tur paa do og plutselig saa var doera laast baade innenfra og utenfra med hengelaas... Hmm.. jaja, de skal komme aa slippe meg ut igjen om en time, saa da kan jeg jo like saa godt skrive litt paa bloggen.

Er naa ferdig med min fjerde dag paa spraakskole og spansken kommer seg, ihvertfall skriftlig og gramatikkmessig. Jeg har fremdeles et elendig ordforraad og har ikke sjangs til aa snakke noe saerlig, men det kommer seg vel etterhvert. Laereren min Tatiana er kjempekoselig og en veldig flink laerer. Timeplanen min bestaar for tiden av aa vaakne opp ca halv syv av skolebussen som staar utenfor vinduet mitt og tuter, halvsove litt til foer alarmen min ringer ti paa syv og jeg staar opp seintest klokken syv. KLer meg og gjoer meg litt klar foer jeg gaar ned og ordner noe frokost (alle spiser eller spiser ikke pàa forskjellig tid) som stort sett er et egg, en banan og et glass vann eller yoghurt. Slo paa stortromma i dag og blandet litt ris inn med egget! Gaar opp igjen paa rommet leser litt paa spansken og gjor meg helt klar til aa gaa. Har saa langt blitt kjoert til skolen hver dag ca ti paa aatte (moren min jobber her saa hun har vaert innom om morgenene), men regner med jeg skal begynne aa gaa snart for det tar ikke mer en kvarter/tyve min aa gaa... Aatte til ti har jeg time med Tatiana (er kun meg i klassen). Ti til halv elleve er det pause foer jeg starter med siste oekt halv elleve til tolv.

Saa langt har resten av dagen bestaat veldig mye av aa se paa film med familien (de gjoer stort sett ikke annet) og gjoere lekser men i dag hadde jeg planer om aa besoeke et museum her om Ecuador og historie. Faar se hva jeg faar tid til, for naar jeg slipper ut herfra maa jeg hjemog spise lunsj. MEn skal ihvertfall ut og vandre litt i byen. Faar lekser hver dag og i dag skal jeg skrive en historie.

Er en del andre studenter her som jeg har blitt litt kjent med, bl.a. en gjeng paa femten fra Oregon College som skal vaere her i tre maaneder eller noe. Men paa loerdag skal de reise inn i jungelen og kommer tilbake etter at jeg har reist igjen...

Jeg jobber med aa finne ut av hvor jeg skal reise etter at jeg er ferdig her. Har begynt aa tenke paa aa ta turen nordover mot Quito, men aa bruke ca to uker ved aa reise gjennom amazonas pa en eller annen maate... Har ikke helt funnet ut av det enda.

Jeg trives veldig godt hos familien min som bestaar av Narcissa og Julio med barna Juan (23) og Sofia (15). I tillegg er det Clara (kjempekoselig dame som jobber hos de) som vandrer rundt, vasker, lager mat, rer opp senga mi og vasker toeyet mitt og to hunder som jeg egentlig ikke har sett saa mye til. Til helga skal jeg vaere med familien til gaarden deres hvor det visstnok er veldig fint og de har lamaer. Jeg gleder meg! :)

Jeg vet sjelden hva som skjer, men liker det. :) I gaar hadde jeg akkurat kommet hjem fra skolen da Juan sier at vi har en invitasjon. Ok, tenker jeg og skjoenner egentlig ikke helt hva han mener foer han sier kom igjen vi maa gaa. Vi gaar over gata (i et enormt hus med lysekroner i taket), hvor det viser seg at hele slekta er og vi er invitert til lunsj med masse bestikk og krystallglass. Etterhvert dukker resten av familien min opp og vi faar servert en fire retters lunsj, hvor desserten er bursdagskake (foerst da jeg skjoenner at vi er i bursdagsselskap...) PLutselig forsvinner alle og vi skal til aa gaa igjen. Jeg har enda ikke faatt med meg helt hva som har skjedd... Paa kvelden igjen kom papa hjem og sa kom igjen (vamos)! Ok, jeg foelger etter sammen med resten av familien og proever aa forstaa hva det er han sier vi skal. Viser seg at vi skal paa familietur til butikken og handle mat... :p

Naa hadde det forsaavidt vaert greit om de snart kom tilbake for aa laase meg ut herfra, har sittet her i en time og begynner aa bli ganske sulten... Hmm.. Jaja, naa har dere ihvertfall faat en ganske grundig oppdatering paa hva jeg holder paa med for tiden. Men selv om jeg har det kjempebra og opplever masse saa merker jeg at jeg savner folk der hjemme ved at jeg droemmer masse om dere alle omtrent hver natt!

:)

Garcia Moreno fengsel i Ecuador

Hei jeg er naa i Cuenca og har starta med spanskundervisning. Har det veldig bra og bor hos en koselig familie, men det skal jeg kome tilbake til seinere...

Loerdag 24.jan tok jeg og tre andre jeg moette paa hostellet mitt turen innom et av Ecuadors vaerste fengsler. Vi hadde hoert fra noen andre paa hostellet at det var mulig aa besoeke en brite som sitter der, arrestert for narkotika. Dette hoeres da interresant ut tenkte vi og tok turen bort. Taxien bort tok mye lenger tid enn den egentlig skulle fordi mange av veiene i naerheten av fengselet var blokkert og det krydde av fullasta politi. Viste seg aa vaere paagrunn av en demonstrasjon som var i naerheten saa kom fram etter hvert... Vel framme proevde vi aa finne ut av hvor vi skulle gaa og fikk tilslutt stilt oss i riktig koe. Vaktene sjekka oss og veskene grundig foer vi fikk stempel og kunne gaa videre. Det er ikke lov til aa ha belte, klokke, solbriller, kamera, mobil +++ . Han som sjekka veska mi var ogsaa veldig skeptisk til tamponger, men ble lettere rosa da vi begynte aa proeve aa forklare hva det var. :p Etter foerste sjekken gikk vi videre til neste post hvor vi viste pass og fikk klistermerke foer vi gikk til post tre og leverte fra oss passene og proevde aa forklare hvem vi skulle besoeke. Etter aa ha gjentatt Ramon, Raymon noen ganger skjoente de tilslutt hvem vi mente og vi gikk videre til siste post hvor vi ble kroppsvisitert enda en gang og veska ble sjekka. Saa aapna de doera og slapp oss inn...

Dette er ikke aa sammenligne med norske fengsler. Med en gang vi var innenfor maatte vi selv finne ut av hvor vi skulle ved aa spoerre noen andre fanger om de kunne ta oss med til Ramon.

Akkurat naa har jeg ikke tid til aa skrive mer, men fortsettelse foelger...

kaffe..

ogsaa var det prosjektet da.. etter spraakskole og mote med uland reiste jeg som sagt til hovedstaden og fant meg et hotel i zone 1 (der er det farlig -visstnok). Var i byen i 3 dager og hadde forste mote med Harald Johannessen Hals som er intet mindre en fetteren til Anders Hals. Men familielikheten slutter ved navn og utseende for denne mannen har tidligere vaert direktor i Anacafe, hatt privat helikopter og familien hans eide 5 storgaarder -fincaer, flere av dem med kaffe. han lovte aa ta meg med for aa besoke en finca neste uke, etter aa ha sett utallige kooperativer og smaa kaffeprodusenter kunne jeg tenke meg aa se hvordan de store fungerer. Men naa har jeg akkurat faat en mail der det staar at han maa avlyse saa jeg faar prove aa lete etter min egen fincero..

Paa tisdag hadde je mote med Fedecocagua, som mottar kaffe fra ca 20 000 bonder i guatemala. de har 55 kooperativer som er "deres" men kjoper i tilleg fra andre kooperativer, f.eks blanca flor der i var ifjor.
De tok hjertelig imot meg og jeg ble sendt rundt for aa snakke med forskjellige folk. var der i 4 timer og hadde fikk snakke med han som er direktor for handel. Han hadde en norsk avisartikkel paa veggen og snakket varmt om friele, joh johansom og coop norge. Jeg fikk ogsaa vaere med til "laberatoriet" dere, der all kaffe som kommer inn blir testet for den tas imot. man ser, lukter og smaker paa kaffen og det hele hores ut som en konkurranse i aa slurpe hoyest. All kaffe registreres og lagres slik at den kan spores hvis noe skulle vise seg aa vaere galt, eller hvis f.eks friele kunne tenke seg aa kjope samme type kaffe igjen.

I tillegg til omvisning og forklaring fikk jeg ogsaa tilbud om aa bli med til beneficioen deres ved Palin som ligger utenfor Escuintla, og det sa jeg selvfolgelig ja til,. Paa torsdag reiste derfor jeg med Miguel Angel og en venn av ham forst til et kooperativ utenfor antigua - Acatenango, der de har en stor velfungerende beneficio men moderne maskiner. Beneficioen er der kaffen tas imot etter hosting og gaar gjennom en prosess for aa fjerne fruktkjottet fra baerene. Her vaskes ogsaa bonnene, og torkes, forst i sollys, deretter i en maskin.
Deretter reiste vi til palin hvor Fedecocagua har sin egen benefico der bonnene gjores klare til eksport, saakalt gullkaffe. I Palin tas all kaffei Fedecocagua systemet imot og behandles før den sende til havner ved kysten for eksport. Beneficioen har tre store lager, der sekkene lagres, med klar indeling etter type kaffe, det være seg organisk, fairtrade, utz-certifisert, m.m. Her ligger de til det kommer inn en bestilling på en type kaffe med en bestemt kvalitet, da hentes riktig antall sekker ut og kaffen sendes gjennom en maskin for å lage gullkaffe, deretter sorteres de dårligste bønnene ut, både manuelt og med maskin og man tilpasser kaffen til bestillingen. Kaffen eksporteres som råkaffe, og brennes og blandes først på fabrikk i f.eks. Norge.

Småtterier

Jeg har mindre enn en uke igjen av studieturen min. Vil gjoere alt paa en gang, men litt vanskelig aa faa ting til aa skje. Jeg er naa i Laayoune og skal reise i kveld til Marrakech for aa moete noen der. Bussturen tar 15timer! Foer jul lurte jeg paa om jeg skulle ta buss fra oslo til trondheim naar jeg var kommet tilbake til norge, men jeg er glad jeg valgte aa ta fly. Skal holde meg langt unna busser i laaang tid kjenner jeg.

Jeg moette to nordmenn i Dakhla som hadde kjoert bil fra Hemsedal (og som hilser til Marit paa FN-linja. Hei, Marit!). De skulle som nevt til Banjul sammen med resten av TheBanjul Project og de kallte seg "Brothers in Mission". www.brothersinmission.com

Naa gleder jeg meg til aa komme til Marrakech for aa moete litt folk som vil snakke med slike som meg uten aa fri i samme setning. Folk jeg har moett har vaert svaert hyggelige og tatt meg kjempegodt imot, men merker at noen er kun nyskjerrige paa meg siden jeg er hvit jente alene paa tur og vil helst ikke snakke om politikk men om jeg er klar til aa gifte meg.

Forresten! I Dakhla fant jeg "Kill Buljo" paa dvd.. Norsk film blandt alle de arabiske. Det var ikke noe stort, men det var bare litt hyggelig aa lese noen setninger paa norsk..

Maa vel innroemme at jeg har litt hjemlengsel, men at jeg laerer mye om meg selv paa tur. Det er vel et menneskelig innstingt aa soeke til det trygge, "normale" og vante.. Jeg har bare godt av aa vaere her, men tror jeg foretrekker aa reise sammen med noen neste gang.

Vi sees snart!

Ecuador! :)

Ja da har endelig jeg ogsaa kommet meg av gaarde paa tur. :)

Etter en lang reise pa ca et doegn landet jeg endelig i Quito. Hadde faatt beskjed om at jeg ville bli plukket opp av noen fra spraakskolen og kjoert til hostellet mitt, noe jeg ogsaa blei etterhvert. Byen her virker utrolig stress aa kjoere i, omtrent alle veier er enveiskjoerte saa jeg har ihvertfall null idé om hvordan folk klarer aa finne fram. Vel framme paa hotellet visste det seg aa vaere gjort en feil slik at jeg i foelge de ksulle ha vaert der ifra tirsdag og sjekke ut i morra, men men alt ordnet seg og jeg fikk en seng. Var rimelig sliten etter turen (lite soevn, jetlag, lite mat og ekstremt stor hoeydeforskjell (Quito er den nest hoeyeste hovedstaden i verden)) men rakk saa vidt aa legge fra meg bagasjen foer en annen reisende jeg skulle dele rom med (bor paa seksmannsrom) kom inn. Hun (har akkurat naa glemt navnet) kom til Quito i gaar (har reist i noen maaneder). Vi og to andre dro ut for aa se litt paa byen og klatret opp i kirketaarn som hadde utsikt over hele byen. Var utrolig befriende og litt skummel aa sitte paa toppen med beina dinglende utenfor kanten. Men merker veldig at jeg driver med hoeydetrening her, maatte ta det rolig i trappene paa vei oppover for ikke aa bli altfor svimmel og kvalm... Men for en utsikt! :)

Har naa vaert her i ca fem timer og tenker meg tilbake til hostellet for aa ta en etterlengtet dusj og kanskje en liten hvil foer vi skal ut og spise litt middag... Paa soendag tar jeg buss videre til Cuenca hvor jeg skal tilbringe to uker for aa proeve aa laere meg litt spansk.

Mange store klemmer til alle der hjemme fra meg her i Quito! :D

Buss, te og spraak i Dakhla.

Heihei alle!
Jeg er naa i Dakhla og bor hoe en familie jeg moette her. Det var ganske vanskelig aa faa ting til aa skje i Laayoune, men har fatt sett en helt annen side av det hele her i Dakhla. Jeg tok inn paa et hotell etter aa ha tatt bussen hele natten. Jeg var superdaarlig paa bussen saa jeg unnet meg et fint hotell. Der moette jeg en liten delegasjon fra England som jeg ble sittene aa prate med. De var fra The Banjul Project og hadde samlet inn nok penger til aa kjoepe en bil og fylle den med diverse ting de skulle ta med til Banjul i Gambia. Dette var jo svaert interessant for meg siiden jeg jo er fra Sund an all, saa har fatt hdet som er av elektronisk kontakt informasjon fra disse saa jeg kan finn ut mer om det. De fortalte at det er to nordmenn med i det hele ogsaa, saa skal proeve aa moete dem i kveld eller i morgen.
Ellers har jeg det bra, men merker at jeg har vaert paa tur en god stund naa og at det blir nok fint aa komme hjem.
Familien jeg bor hos tar supergodt vare pa meg og vi drikker te til den store gullmedalje, noe som tunga mi sliter med. Saharawi te skal drikkes fort og det gjoer vondt. Hehe.. Familien er helt annderledese enn andre saharawier jeg har moett. De foeler seg marokkanske og liker konghen . det eneste de er redde for ang okkupasjonen er at de skal miste sine tradisjoner.
No baers d t aa drikk te igjen!
Faar forresten brukt alt av spraak jeg noensinne har laert. Engelsk fransk og spansk.
Adios amigos!

Knekkebrodsavn! ( eller "Jaevla maurfaen!" om du vil)

Da er jeg endelig i Guatemala, altsaa hovedstaden som heter det samme som landet og som ogsaa refereres til som La Ciudad, -byen. men for jeg forteller om det maa jeg oppdatere dere paa de siste dagene.

Fredag hadde jeg en aldri saa liten gaatur gjennom halve byen for aa finne kontoret til kabawil. Jeg hadde et hyggelig mote med Teodulo som forklarte meg om kaffeproduksjonen paa kabawils kooperativer. skjonte mer eller mindre hva han sa og vi fikk ogsaa tid til litt drittsnakk om president colom og de korrupte myndighetene. Men det er vel ikke saa enkelt aa holde loftene sine til folket naar du maa ta hensyn til de som betalte valgkampen din:P nuvel..

midt inne i samtalene vaare om hva slags alternativer kooperativene har til kaffeproduksjon kommer Teodulo paa at medlemmer fra alle samfunnene er samlet i Xela noen kvartaler unna for aa diskutere akkurat det. HJvordan de skal utvide og forbedre produksjonen sin. Saa han lurer paa om jeg ikke vil vaere med dit og hore paa litt. og mens vi rusler bort spor jeg om det ikke tilfeldigvis er folk fra Blanca Flor der ogsaa. Joda, selvsag er det det. Og om ikke Salvador Hernendes er der? Joda han var da det. Saa etter et aar fikk jeg mote Salvador som jeg bodde hos paa feltarbeid i fjor. det var bare fem minutter, men veldig koselig og overraskende=)


Etter fem fine dager hos vaertsfamilie, med altfor mye mat og mange hyggelige samtaler avsluttet jeg spraakskolen paa fredag med en Graduacion og Cena Internacional. Alle elever som avslutter sine studier maa synge eller danse eller si noe lurt for aa vise hva de har laert av spansk. saa jeg tok med meg min oppblaasbare jordklode og fortalte laerere og elever hva som er min motivasjon for aa ville redde jorden fra krig og klimaforrandringer og.. vel oss mennesker:
"Redd jorden! Kankje er det den eneste planeten der det finnes sjokolade!" (takk blossom!) hvorpaa en av laererne sier," ja, og kanskje den eneste der det finnes Gallo! Skaal!"
(Gallo er guatemalas viktigste og nesten eneste olprodusent:P) Saa spiste vi internasjonal kveldsmat paa skolen laget av elevene, jeg lagde brownies, typisk norsk:P

Loerdag morgen fikk jeg sitte paa med Vidar i pickupen til kabawil for aa mote Guatemalaklassen i Champerico. Vi hentet halvparten paa la escuela de la montaña der jeg studerte ifjor. var kjempe koselig aa se dem igjen. I tilleg til dem ble jeg noe overrasket over a mote Julia (britisk, morkkledt, langt haar for de som husker henne fra tur ifjor) hun var elev der andre uken vi var der ifjor, sammen men kjaeresten sin. Og naa var de plutselig blitt koordinatorer. kult.

vi kjorte mot kysten og jeg fikk sitte bakpaa pickuen =) utrolig digg med vind i haaret igjen. Norske myndigheter burde slappe av litt mer naar det gjelder trafikksikkerhet, I guatemala blir du bare stoppet av politiet hvis de 20-30 folkene paa lasteplanet skulle finne paa aa henge paa utsiden:P (kanskje) og da ber de deg bare om aa ikke gjorde det mer:P

Paa tur mot kystvarmen stoppet vi ved hovedveien for aa snakke med en gruppe mennesker som bor i smaa sprovisoriske hus paa begge sider nedover veikanten. De er flere hundre familier som har holdt til der i over 4 aar i protest. Paa begge sider av veien strekker det seg en finca, med vaepnede vakter ved innkjorslene ( som skal ha skutt etter dem flere ganger).
Samtlige jobbet paa denne fincaen, og for 5(?) aar siden forsvant en av lederne deres sporlost. Mest sannsynlig kidnappet og drept for aa ha provd aa organisere arbeidere. Da de krevde aa faa vite hva som skjedde med ham, satte fincaeieren dem paa gata og fikk dem svartelistet saa de ikke kunne faa jobb noen plass i naerheten. Siden har de bodd her og krevd rettferdighet. Det er en sterk historie, men ikke paa noen maate enestaaende i guatemala. Vi fikk deres kontaktinfo og de vaar. Kanskje faar en av feltarbeidsgruppene besoke dem og kanskje kan mer publisitet om saken hjelpe. de var naa ihvertfall glad for all oppmerksomhet de kunne faa.

Jeg var to dager i Champerico med elevene. to veldig varme, klamme dager. Fikk endelig badet og dekorert armene mine med deilige hovne myggestikk igjen =) har mott igjen Vinicio, Edgar og Denis for de som kjenner dem. koselig. men hengt mest med sundfolkene og hatt ferie =)
Champerico er samme gamle, dog med en kjempemolo av stein som snart staar ferdig for aa hente inn mere handel til kystbyen. det jobbes dag og natt mked lyskastere og gravemaskiner.

Noe annet nytt jeg kom til aa oppdage, dog litt for seint, er at byen har et rikt innsektsliv. I tillegg til den beromte myggen fikk jeg nemlig besok av en gjeng meget sultne maur. Maten som jeg traust hhar baaret med meg i over ei uke i tilfelle hjemlengsel eller magetrobbel laa godt plassert i sekken oppa senga mens vi var ute og badet. Men disse smaa arbeidssomme karene tok seg fint opp til andreetasje, opp veggen, inn dorkarmen og i en fin rett sti med to filer, en i hver rettning, marsjerte de maalrettet opp paa sengekanten og inn i sekken min.
Hvorpaa jeg maatte kaste en hel pakke uaapnet havrekjeka =( (det krydde av dem da jeg aapnet pakken), mine gjenvaerende knekkebrod, og en halv plate melkesjokolade ( snufs!). Haaper de forspiste seg. stygge smaakryp:P
Jeg tok min hevn ved aa endelig bruke spanskgrammatikkboka mi til noe fornuftig og knuste etternolerne til maurmos!

nuvel. Jeg kom meg nu over tapet av god norsk kvalitetsmat og trostet med gjenvaerende bringebaerdrops! Reiste fra Champerico til Guatemala med buss halv 6 om morgenen sammen med Ingrid, Astrid og Ellen som skal starte feltarbeid i Coban. fikk ordnet meg hotel i zone 1 (visstnok en av de farligste zonene, men ganske koselig egentlig, selv om jeg ikke torr gaa ut etter kl 5) Her skal jeg prove aa ha noen moter med kaffefolk som jeg haaper kan hjelpe meg aa finne flere relevante steder aa besoke senere =)

abrazos de la vikinga

Hilsen fra Laayoune

Midt i studieturperioden skal jeg proeve aa gi et intrykk av hva jeg har drevet med her.
I en droey uke bodde jeg hos en marokkansk storfamilie i Ouarzazate i soeroestlige Marokko. Der gikk jeg paa spraakskole og fikk endelig frisket opp fransken min noe som gjoer det lettere aa reise rundt her. Det var en super opplevelse aa bo hos en familie som dette og har naa mange minner for livet. Aa faa noen uttalelse om VS proevde jeg aa unngaa men uttalelser som "Jo, det bor noen folk soer i marokko som vil ha sitt eget land, men jeg synes alle i marokko maa leve sammen i harmoni." tyder paa en stort utbrett uvitenhet.

Jeg har naa endelig kommet meg til VS etter mange timer paa buss, men bare en passkontroll. Jeg bor hos familien til Rabab , en helt spesiell jente. Min store helt her nede. For to dager siden moette jeg en norsk gutt paa tur som fotograf hjemme hos en menneskerettsforkjemper som var sporloest forsvunnet i fem aar. I gaar dro vi ut til sanddynene for aa ta noen fine bilder av Rabab. i forbindelse med dette ble vi stoppet av politiet som noterte seg navnene til Matias og meg mens han ristet paa hodet. Det er ikke saerlig hyggelig for disse at vi er paa besoek i "soer Marokko".
Rett foer jeg kom til internettkafeen her stoppet vi aa pratet med en kar fra FN som oensket oss velkommen til Marokko. Hva skal jeg si? Man mister litt haapet paa verden, men saa kommer Rabab med sin utrolige positivitet og redder dagen for meg, seg selv og alle rundt seg.

Jeg har det helt vidunderlig her og er evig glad for at jeg valgte dette som studietur.

Store klemmer fra Marita

Guatemala

Hei. her kommer et forste forsok paa en liten reisebeskrivelse fra Guatemala. Jeg har snart vaert i dette fasinerende landet ei uke. Landet her onsdag 7 paa kvelden etter aa ha mellomlandet i amsterdam og huston (der de konfiskerte eplet mitt som farlig terroristmateriale).

Jeg tok buss fra hovedstaden Guatemala til Xela, den nest storste byen der jeg befinner meg naa. Jeg skulle egntlig gaa av bussen for selve byen, i et gigantveikryss som heter Quatro Caminos, der jeg skulle mote Odilia, tidligere elev og Bisse paa Sund. Bussjaaforene lovte aa si ifra naar vi kom dit. Det glemte de selvfolgelig, og jeg begynte aa faa bange anelser etter ei stund. Saa punkterte heldigvis bussen og jeg ble plukket opp i veikanten av Odilia og hennes soster og svoger. hell i uhell altsaa.

Saa tilbrakte jeg 3 dager med Odilia og hennes mor og soster et stykke utenfor Xela. Fikk endelig smake deilig tortilla igjen og ekte guatemalansk mat. De bor i et fint lite hus, med to hunder, to katter aa en flokk sauer, + noen honer og en hane som starter aa gale ca kl 1 om natta. Jeg har renset bonner, besokt familien hennes og spilt bilspill med to meget engasjerte nevoer. =)

Sondag ettermiddag fulgte de meg til skolen i Xela der jeg har spansktimer naa. Jeg bor hos en familie like ved skolen og har timer hver dag fra 14- 19 om kvelden. Det er en-til-en undervisning paa spansk med uregelrette verb og det som verre er. saa naar man legger seg om kvelden er hodet sa fult at man knapt nok klarer aa tenke. Laereren min heter Doris er fryktelig koselig og glad for aa ha sin forste norske elev paa mange aar. her er nesten bare usanere. og folk tar meg da ogsaa for aa vaere gringa. Men da maa jeg rette dem og si som Marianne. No soy Gringa, Soy Vikinga!

Paa bildet: Doris - laereren min. ja det er saa kaldt som det ser ut som i Xela, jeg gikk med superundertoy hele uka:P


Familien jeg bor hos er skikkelig koselig.
jeg er den forste studenten de har hjemme hos seg saa de er veldig redd for at jeg ikke har det bra. og de synes alltid at jeg spiser for lite. men det er ikke alltid det er like enkelt aa spise frokostblanding (med varm melk!), omelett med tortilla og brodskiver med syltetoy paa en gang om morgenen:P
Det er en mor og to dotre paa 15 og 22, samt en sonn med kone og en liten unge som kommer innom innimellom. De har en liten butikk og en mengde katolske jesus og maria bilder paa veggene. Og i hjorne av stua staar et stort glasskap med store figurer av josef, maria og jesusbarnet, bortimot 1 meter hoy som kan sees fra hele rommet. de har ogsaa too katter som er sann noenlunde skeptiske til meg, men det kommer seg etterhvert som jeg sniker smaa biter av middag ned til hankatten blir han mer og mere kjaelen, rart det der.

Trives veldig godt hos dem, har eget rom og bad og forste kvelden jeg var her laa hele familien utover stuegulvet og laerte meg et guatemalansk spill. Det har 10 tredimensjonale kryss (?) som man kaster utover gulvet, og en liten sprettball. saa skal man kaste ballen og ta opp plastkryss fra gulvet (stadig flere - vanskelighetsgraden oker etterhvert) og ta imot ballen for den spretter i gulvet. morro!

Er ikke saa mye aa fortelle ennaa. jeg skal vaere her ei uke for aa forbedre min middelmaadige spansk og deretter skal jeg igang med et aldri saa lite kaffeprosjekt. Satser paa aa komme sterker tilbake =) klemmer til alle venner der hjemme

Bissene på Sund drar på tur :)

Hei familie, venner og bekjente.

Dette er en blogg laget av bissene, Blossom, Eirin, Maja og Marita (2.års elever) på Sund folkehøgskole. Regner med de fleste av dere som kommer til å lese dette vet hva en bisse er så skal ikke komme med noen lang forklaring, hvis det er noen som allikevel lurer er det bare å stille spørsmål.

Vi drar nå/ har dratt på studietur i ca fire uker. Alle fire reiser aleine og til hvert vårt sted. Vi har jobbet med å forberede turene våre en god stund nå (finne ut av et interesant prosjekt og annen planlegging) , og selv om ting ikke alltid har gått etter planen så er tre av turene startet og den siste (min) starter forhåpentligvis snart. :)

Blossom er nå i India og vil forhåpentligvis ha studieturen sin i Pakistan eller Nepal.
Eirin er i Guatemala.
Marita er for tiden i Marokko og skal etterhvert også ned til Vest-Sahara.
Og jeg, Maja, skal straks finne ut av hvor jeg skal reise. Har fått litt problemer med plan A, men det kan jeg komme tilbake til siden. Foreløpig er jeg igjen på skolen som eneste bisse, men planlegger å reise ut om ca en uke.

Vil komme mer oppdateringer fra meg og de andre etterhvert. :)

Hei dette er en test

Den fungerte! :)